Her følger et sammendrag av 1. kapittel / 1. prinsipp i Smultringøkonomi. Det er basert på den danske utgava og om det oppgis sidetall, er det fra denne utgava. Et sammendrag er alltid en tolkning av teksten; hva som er viktig og hvordan det kan forstås. Det beste er å lese bare boka eller boka i tillegg!  

Sett et nytt mål

Fra BNP til Smultringen. Fra vekstøkonomi til Smultringøkonomi

Innledning

Kate Raworth (KR) starter med G20-landenes enighet i 2014 om et felles mål om vekst på 2,1 % i BNP kort tid etter at FNs klimapanel hadde advart om skadevirkningen av drivhusgasser.

BNP er forkortelse for bruttonasjonalprodukt og det primære målet for økonomisk «sunnhet». Det er den samlede markedsverdi av varer og tjenester produsert innenfor et lands grenser i løpet av et år.

BNP er gjøkungen i det økonomiske redet. Sammenligningen betyr at hvis man ikke holder redet under oppsikt, holder målet nært og levende, kommer noe annet og tar dets plass. I det 20. århundret tapte vi målet med økonomien av synet og vekst i BNP tok dets plass. Nå må vi kaste ut gjøkungen og erstatte den med Smultringen!

Hvordan mistet økonomien målet av syne?

Aristoteles skilte mellom økonomi og krematistikk. Det første betyr kunsten å styre en husholdning, det andre kunsten å tjene penger. 2000 år senere da Isac Newton oppdaget lovene for legemers bevegelser, var vitenskap status.

James Steuart: Økonomivitenskapens formål er å skaffe et visst livsgrunnlag for alle innbyggere og beskjeftige dem så at de med sine forskjellige interesser motiveres til å levere de varer og tjenester til hverandre som de har bruk for.

Adam Smith: En formålsdrevet vitenskap: 1. sette folk i stand til å kunne skaffe seg det de trenger og 2. gi staten skatteinntekter til offentlige tjenesteytelser. Samtidig er han fortaler for det frie marked.

John Stuart Mill: Nasjonaløkonomi er en vitenskap som utleder økonomiske lovmessigheter.

Lionel Robbins: Økonomi er en vitenskap som studerer menneskelig atferd som en relasjon mellom mål og begrensede midler som kan brukes på ulike måter.

Gregory Mankiws: Økonomi er studiet av hvordan samfunnet forvalter sine begrensede ressurser. Her er mål utelatt.

Milton Friedman og Chicagoskolen: Økonomi er verdifri sone. Normative påstander ble avvist. Økonomi var blitt en positivistisk vitenskap som beskrev hva som fantes.

En gjøk i redet

Konvensjonell økonomi hevder at den er objektiv, men det stemmer ikke. Den har innbakte usynlige verdier. Nyttebegrepet står sterkt og defineres som den tilfredsstillelse eller lykke et menneske oppnår ved å forbruke utvalgte goder. Nytten måles i pris. Den prisen folk er villig til å betale er en tilfredsstillende markedsmarkør til å beregne nytten som oppnås. I tillegg ser man bort fra at milliarder av mennesker ikke har penger til å uttrykke sine ønsker eller behov på markedet. Først da KR studerte emnet «økonomi i utviklingsland» at spørsmålet om målet for økonomien dukket opp. Selv i 2015 åpnes makroøkonomistudiet med disse spørsmålene:

• Hva får produksjonen til å vokse og svinge?
• Hva forårsaker arbeidsløshet?
• Hva forårsaker inflasjon?
• Hvordan fastlegges rentesatser?

BNP-vekst (vekst i rikdommen i et land, opphoping av formue) fått lov til å være det uavbrutte formålet siden Kuznets utarbeidet BNI på 1930-tallet; en målestokk for Amerikas samlede produksjon i verden på et år og dermed nasjonalinntekt (BNI). (Etter hvert BNP, inntekt frembrakt innen landets grenser og også produksjon). Roosevelt trengte dette under 2. verdenskrig og under den kalde krigen konkurrerte supermaktene om å bevise hvilken økonomisk ideologi (fritt marked eller statlig plan) som kunne framstille mest. Det så også ut til at vekst kunne gjøre slutt på arbeidsløshet. Dermed ble vekst framstilt som et vidundermiddel. Vekst kunne få til følgende uten å komme inn på det sprengfarlige spørsmålet om omfordeling:

• Minske statsgjeld og handelsubalanse
• Være nøkkel til nasjonal sikkerhet
• Minske klassekamp
• Minske fattigdom

1960: OECD (de førende industrilanda) blir dannet med førsteprioritet om å oppnå høyest mulig vedvarende vekst. Dermed fikk vi internasjonale oversikter over landenes samlede vekst. I de siste tiårene av 1900-tallet flyttet fokus seg mer mot BNP, inntekten frambrakt i det enkelte land. Kravet om vekst ble til avhengighet av vekst og selv målet for økonomien. Vekst passet med tanken om framskritt som noe som beveger seg framover og oppover, en metafor som ligger dypt i vår vestlige kultur. Tegningen av denne suksessvisjonen ble til vekstkurven.

Kuznets ville ikke ha valgt dette bildet for han var klar over de iboende begrensningene BNP hadde. BNP registrerer bare markedsverdien av varer og tjenester. Den enorme verdien av varer og tjenester som frambringes i og for familier i samfunnets hverdagsdrift er ikke med. Nasjonalinntekt er en måling av strømmen av varer og tjenester, ikke måling av beholdning og fordeling. Han hadde advart om at «en nasjons trivsel kan neppe utledes av en måling av nasjonalinntekten».

Donella Meadows, en av hovedforfatterne bak «Limits to growth» sa at vekst er et av de dummeste mål noen har funnet på. Vi bør spørre: Vekst i hva, i hvorfor og for hvem, og hvem betaler omkostningene, hvor lenge kan vekst vare, hva er omkostningene for planeten og hvor mye er nok?

Kuznets sa: Vi er nødt til å kunne skille mellom vekstens kvalitet og kvantitet, dens omkostninger og utbytte og mellom kort- og lang sikt … Formålene bør være eksplisitte: Mål om mer vekst skal spesifisere mer vekst av hva og til hva.

Kast ut gjøkungen

Presset på vekstbegrepet har vokst og dermed må det legitimeres med tilleggsord: Bæredyktig vekst, balansert vekst, varig vekst på lang sikt, intelligent, bæredyktig, inkluderende, seiglivet vekst, inkluderende grønn vekst.

Michael Sandel: Da nasjonaløkonomi delte seg i politisk filosofi og økonomisk vitenskap på slutten av 1800-tallet åpnet det opp for et moralsk tomrom i kjernen av politikken. Økonomer diskuterer effektivitet, produktivitet og vekst som om verdiene er selvsagte, men de er tilbakeholdende om å snakke om rettferdighet, rimelighet og rettigheter. Vi må gjenoppdage verdier og mål.

Økonomen Jean Sismondi ville i 1819 ha menneskelig trivsel som mål for nasjonaløkonomien i stedet for opphopning av formue. John Ruskin fulgte opp med å si at det finnes ikke noen annen velstand enn livet. Det land er rikest som fostrer det største antallet edle og lykkelige mennesker. Gandhi fulgte opp med å virkeliggjøre disse idealene i et landbrukskollektiv i India for å opphøye den moralske eksistens. På slutten av det 20.århundret prøvde E.F. Schumacher å innføre etikk og et menneskelig målestokkforhold som kjernen i økonomisk tenkning. Økonomen Manfred-Max-Neef foreslo å fokusere utvikling på grunnleggende menneskelige behov tilpasset det enkelte samfunnets kontekst og kultur.

Økonomen og filosofen Amarta Sen mener at utvikling bør fremme menneskelivets rikdom framfor rikdommen i den økonomien som mennesker lever i. BNP burde styrke folk til å bli sunne, selvbestemmende og kreative. Da må man ha tilgang til basale livsnødvendigheter: Mat, helse, utdannelse, trygghet, politisk innflytelse.

25 internasjonale tenkere sa i 2008 at økonomer i dag er som piloter uten kompass. Ingen av oss ønsker å være passasjerer på et retningsløst fly.

Et kompass til det 21 århundre

Smultringen er en visualisering av et kompass vi trenger og den er inspirert av den nyeste forskningen innen geosystemvitenskapene.

Smultringen er et radikalt nytt kompass til veiledning av menneskeheten i dette århundret. Den peker mot ei framtid hvor alles behov kan tilgodeses samtidig med at det vernes om den levende jorda vi alle er avhengig av:

Det sosiale rommet er rettferdig fordeling. Under det sosiale fundamentet ligger manglende menneskelig velferd: Arbeid og inntekt, mat, vann, bolig, elektrisitet, helse, utdanning, likestilling mellom kjønn, demokratisk deltakelse, fred og sikkerhet, sosial rettferdighet og nettverk. FNs bærekraftmål er kilden. Dette er tolv basiskrav. Utover dette bes folk lokalt være med å bestemme hva trivselen skal måles etter!

Det miljømessige rommet er forsvarlig, regenerativt. Over den miljømessige grensa ligger overbelasning på jordas livgivende systemer (Fra ubalanserte systemer til livgivende systemer): Klimaforandringer, havforsuring, endring av landarealer, reduksjon av ozonlaget, nitrogen- og fosforbelastning, luftforurensning, friskt vann, tap av biologisk mangfold, kjemisk forurensning

Oppgaven i det 21.århundret er å få oss inn i Smultringen.

Geovitenskapsfolk under ledelse av Johan Rockstrøm og Will Steffen identifiserte de 9 kritiske prosessene som regulerer jordas evne til å opprettholde holocenlignende vilkår. De undersøkte presset og kom fram til et «autovern»: 350 ppm CO2-innhold i atmosfæren, 75 % av tidligere skoger må forbli skog, tilsetting av kunstgjødsel holdes under 62 millioner tonn nitrogen og 6 millioner tonn fosfor i året.

Siden 1948 har internasjonale menneskerettighetsnormer og lover forsøkt å etablere de 12 som hvert eneste menneskes rett til det meste av dette uavhengig penger eller makt. De er et offisielt mål undertegnet av 193 medlemsland. Mange mennesker er hjulpet ut av fattigdom og nød, uten en bedre fordeling, men med en dramatisk stigning i forbruket av jordas ressurser.

Mellom 1950 – 2010:

• Antall mennesker nesten: 3-doblet
• Verdens-BNP: 7-doblet
• Ferskvannsforbruket mer enn 3-doblet
• Energiforbruket 4-doblet
• Kunstgjødsel mer enn 10-doblet

I løpet av en menneskealder har menneskeheten blitt en geologisk kraft av verdensomspennende omfang. Det betyr at menneskeheten har fått et nytt ansvar for kloden på globalt plan. Hvor mye kan systemene tåle før de begynner å bryte sammen?

I den siste 12 000 årsperioden i jordens historie kalt holocen, har det vært varmere og mer stabilt. Den har gitt menneskeheten det beste hjem den noen gang har hatt. I denne perioden oppstod jordbruket og de store menneskesivilisasjonene. Det er den eneste kjente fasen hvor milliarder av mennesker har kunnet trives. Perioden kunne ha fortsatt i 50 000 år til hvis den hadde fått være uforstyrret. Dette skyldes det ualminnelige sirkulære kretsløpet som jorda ligger i rundt sola. Et sjelden fenomen. Takket være vår påvirkning har vi lagt holocen bak oss og beveget oss ut i antropocen.

Sammenheng mellom ytre og indre: Den ytre og den indre ringen i Smultringen har mange forbindelser. Skogrydding i bakkeskråninger -> tap av biodiversitet, svekker ferskvannskretsløpet og forsterker klimaforandringer. Disse endringene legger økt press på resterende skogområder. Tap av skogområder og sikker vannforsyning gjør lokalsamfunn mer sårbare for sykdommer og sviktende mattilførsel. Dette igjen kan føre til at barn må tas ut av skolen som fører til fattigdom i generasjoner … Følgevirkninger kan også forsterkes positivt. Det kan være fristende i enkelhetens navn å utarbeide politiske tiltak beregnet på enkeltdeler, men det vil ikke fungere. Deres innbyrdes forbundethet gjør det påkrevende å forstå dem som deler av et komplekst sosio-miljømessig system. Derfor må det håndteres som en helhet!

Hvordan står det til?

Vi ligger langt utenfor begge skillelinjene. Sosialt begrenser dette utviklingspotensialet hos svært mange mennesker:

• 1 av 9 har ikke nok mat
• 1 av 4 lever for mindre enn 3 dollar om dagen
• 1 av 8 har ikke arbeid
• 1 av 3 har ikke adgang til do
• 1 av 11 har ikke rent drikkevann
• 1 av 6 barn mellom 12 g 15 år går ikke på skolen
• 40 % bor i land der rikdommen er svært ulikt fordelt
• 50 % har begrenset politisk innflytelse

Fire (2023: seks) av de miljømessige grensene er allerede overskredet. Klimaendringer, nitrogen og fosforbelastning, endring av landaraler, tap av biologisk mangfold. Tall for dette finnes bakerst i boka.

• CO2innholdet er nå på: 420 (https://energiogklima.no/klimavakten/co2-i-atmosfaeren/) og økende
• Tilførsel av kunstgjødsel: Mer enn dobbelt så mye som tilrådt
• Skogområder: Bare 62 % og fallende
• Tap av biodiversitet (summen av mangfold i naturen: 50 % mindre bestand og fallende (dette er KRs tall fra 2016). Arter?
• Kjemisk forurensning: Ikke klartlagt
• Ferskvannsforsyning: Stiger faretruende
• Forsuring av havene: Stiger faretruende

Fra evig vekst til trivsel i balanse

BNP er ikke lenger framskritt. Det bidrar til at vi nærmer oss stadig flere vippepunkter der utviklingen er irreversibel. Vi trenger en annen form for framskritt i en helt annen retning. Vi trenger dynamisk balanse innenfor Smultringens sikre og rettferdige rom samtidig som at vi utrydder både manglene og overbelastningene. Det dynamiske indikerer at alt er i bevegelse, forandring og at det er umulig å forutse alle påvirkninger og dermed skifter og bevegelser. Fordi vi må regne med naturlige svingninger, må vi stoppe før grensa.

Godt er ikke lenger fram og opp, det er i balanse. Vi har lenge snakket om den dynamiske balansen (før tegningen av Smultringen kom):

• Økonomen Robert Heilbroner: I et romskip som jorda er, må vi bevare balansen mellom fartøyets livgivende evne og de kravene passasjerene stiller til det.
• Økonomen Barbara Ward: Krevde en global handlingsplan for å takle både indre og ytre grenser. Hun beskrev Smultringen med ord.
• Grasrotbevegelsen Friends of Earth: Alle mennesker har rett til en lik del av jordas vann, mat, luft, jord og andre ressurser uten å overskride planetens bæreevne.
• Greske filosofer: Alt er godt i moderate mengder
• Maoriene: Velferd er gjensidig avhengighet. Åndelig, miljømessig, slektsmessig og økonomisk velferd flettes sammen til denne avhengigheten. Symbol: takarangi
• Taoisme: yin og yang
• Buddhisme: uendelig knute
• Kelterne: dobbeltspiral

Vi har mange oldtidssymboler på balanse. Den dynamiske dansen mellom komplementære krefter. I dag kan Smultringen bli et slikt symbol. Noen ganger kan bilder bygge bro over en kløft som ord ikke kan. Tenk hvis alle mennesker brukte den! Tenk hvis G20-landa brukte den! Oxfam gir ut nasjonale Smultringrapporter som avslører hvor langt det enkelte land er fra å leve innenfor ringene.

Vi er den første generasjon som vet av vi underminerer geosystemenes evne til å understøtte menneskelig utvikling. Det hviler et enormt ansvar på odd og også privilegium.

Alle må spørre seg: Er vår brand en smultringbrand? Eksempler i 2017:

• Kina, Yunnan: Smultringanalyse av landbrukets og industriens konsekvenser på en sjø
• USA: Patagonia: Produserer friluftsutstyr
• England: Sainsbury supermarkeder
• Sydafrika: Kokstad (KwaZulu Natal) byplanlegging.

BYEN: Xenofon (fra husstanden til Athen)

STATEN: Adam Smith (Skottland)

GLOBALT: I vår tid er husholdningen global og kunsten å drive en global husholdning har aldri vært viktigere for vårt felles hjem.

Kan vi leve innenfor Smultringen?

Hva avgjør hvorvidt vi faktisk kan rykke inn i Smultringens sikre og rettferdige rom? KR sier:

• Befolkningsstørrelse: Tallet må stabiliseres og det gjøres best ved å bekjempe sosial nød, at alle er innenfor de sosiale tålegrensene (barns og kvinners helse, utdanning, selvbestemmelse)
• Fordeling: Hvis vi omfordeler 10 % av den maten som aldri blir spist, så hadde vi stoppet hungersnøden i verden.
• Ambisjon: Hva folk regner som nødvendig for det gode liv. Urbaniseringen påvirker dette. Vi blir overtalt til å bruke penger vi ikke har på ting vi ikke behøver for å gjøre inntrykk som ikke varer på mennesker vi er likeglade med.
• Teknologi: Urbaniseringen bidrar også til å dekke behov på mer effektive måter; nye transportsystemer, moderne urbane energisystemer, selvoppvarmende og selvnedkjølende hus, dyrking som binder karbon og som skaper gode arbeidsplasser.
• Styring: Konfrontere virksomheter og lokalsamfunns interesser og forventninger, reagere raskt på kriser.

Vi og studenter trenger å utrustes med en økonomisk tankegang som gir de beste forutsetninger for å lykkes. Hvor absurd er det ikke at BNP skulle være den målestokken vi brukte for å overvåke og styre vår komplekse planethusholdning med en så upålitelig, partisk og overflatisk målestokk som BNP. Det har hatt vidtrekkende konsekvenser.