Her følger et sammendrag av 2. kapittel /2. prinsipp i Smultringøkonomi. Det er basert på den danske utgava og om det oppgis sidetall, er det fra denne utgava. Et sammendrag er alltid en tolkning av teksten; hva som er viktig og hvordan det kan forstås. Det beste er å lese bare boka eller boka i tillegg!  

Se det store bildet! (Se helheten)

Fra et selvbærende marked til integrert økonomi.

Innledning

Kate Raworth starter kapittelet med en sammenligning mellom en teaterscene og økonomien i virkelighetens verden. Shakespeare ville ikke avsløre stykkenes handling og personenes karaktertrekk. Men etter at han var død ble dette gjort f.eks. i verket Stormen. Økonomiens historie er en slik stormfull fortelling som ender med å presse oss til avgrunnens rand. Dette kapittelet skal avsløre hvem som satte scenen for den økonomiske «Stormen» og ga personene karaktertrekk. Samtidig skriver kapittelet om stykket og karakterene tilbake til en økonomi i balanse.

Den visuelle modellen som har kommet til å karakterisere vekstøkonomien, er Paul Samuelsons «kretsløpsdiagram» (1946) - en tegning over hvordan inntekt sirkulerer i økonomien. De nyliberalistiske økonomene Friedrich Hayek og Milton Friedman utviklet denne modellen til å bli selve definisjonen på økonomien og forteller hvem som er de sentrale spillerne.

Den nyliberalistiske økonomiske handlingen pisker oss opp til en storm av ekstrem ulikhet, klimaendringer og finanskrakk.

Vi må tegne om!

Scenen settes

Kretsløpsdiagrammet illustrerer og beskriver et snevert kretsløp av markedsforholdet mellom husholdningene og bedriftene. Husholdningene bidrar med arbeidskraft og kapital til bedriftene og belønnes med lønn og profitt, som igjen brukes på kjøp av varer og tjenester fra bedriftene. Pengene strømmer gjennom kretsløpet. Tre aktører forstyrrer kretsløpet ved å lede pengestrømmen litt annerledes: Bankene som bidrar med lån og belønnes med oppsparing, staten som bidrar med offentlig forbruk og belønnes med skatt, internasjonal handel som bidrar med import og belønnes med eksport. Systemet er lukket og fullstendig.

Samuelson ville illustrere Keynes forståelse av hvordan økonomien kan ende i en nedadgående spiral, altså en selvforsterkende lavkonjunktur og gi en måte å måle nasjonalinntekten på. Keynes brudd i spiralen er å øke det offentlige forbruket -> gir tillit -> gir bevegelse (privat forbruk).

Problemet består i det usynlige; naturen og samfunnet.

Manuskriptet skrives

1947: Hayek, Friedman, Ludvig von Mises og Frank Knight møtes i Mont Pelerin (by i Sveits) for å utarbeide den dominerende økonomiske fortellingen. Mål: Motstand mot statlig diktatur (Sovjet). Målet skapte press mot markedsfundamentalisme. Mont Pelerin Society, et nettverk av tenketanker basert på ideene om et «fritt marked», innledet «manuskriptskrivingen». Thatcher og Reagan omga seg med innerkretsen i Mont Pelerin og virkeliggjorde ideene.

Tittel: Økonomi: Det 20.århundrets nyliberalistiske fortelling. «Den nyliberale forestilling» (teateroppsetning!) har gått siden! s. 95.

Roller:

· Markedet som er effektivt og triumferer (Veien til frihet)

· Næringslivet som er innovativt og til alles fordel

· Sivilsamfunnet (det allmenne fellesskapet) som er en tragedie

· Finanssektoren som er ufeilbarlig (inntil 2008) så vis den tillit

· Handel som er til alles fordel så åpne grensene

· Staten som er inkompetent (Skal bare forsvare grenser og privat eiendom)

· Husstanden overlates til kvinnene

· Samfunnet som ikke finnes, så ignorer det

· Jordkloden som er uuttømmelig

· Makt som er irrelevant så ikke nevn den

Et nytt århundre, en ny teaterforestilling

Et økonomisk spørsmål som er egnet for vår tid: Hva er vi avhengige av for å få våre behov dekket?

Illustrasjonen «Den innbakte økonomien» samler viktige bidrag fra ulike skoler i et enkelt bilde.

Tittel: Økonomi: Det 21.århundrets fortelling

Roller:

· Jorda som er livgivende så respekter dens begrensninger

· Samfunnet som er et fundament så plei dets sammenhengskraft

· Økonomien som er forskjelligartet – så støtt alle dens systemer

· Husstanden som er kjernen, så påskjønnn dens bidrag

· Markedet som er maktfullt så sørg for å integrere det fornuftig

· Sivilsamfunnet som er kreativ så slipp dens potensiale løs

· Staten som er uunnværlig så sørg for å gjøre den ansvarsfull

· Finanssektoren som er en tjenesteytelse så få den til å tjene samfunnet

· Næringslivet som er innovativt så gi det et formål

· Handel som er tveegget så gjør den rettferdig

· Makt som gjennomsyrer alt så begrens misbruk av den

*Jorda:

• Økonomien foregår i biosfæren, dette skrøpelige dyrebare feltet av land, vann og luft.
• Historikk
• Økonomi er ikke lukket, men et åpent system i en lukket biosfære
• Energidriver økonomien og kommer løpende fra sol og vind, fra nylig oppsamlede kilder som mat, husdyr, trær og fra utidige kilder som olje, kull og gass.
• Biosfæren, balansen mellom den løpende tilførselen i atmosfæren og varmetap tilbake til rommet holder temperaturen konstant og menneskevennlig i holocen. Egentlig er økonomien en superorganisme som trenger mat (les energi) og å kvitte seg med avfall og overskuddsvarme.

*Samfunnet:

Samfunnet finnes og rår over en viss mengde sosial kapital (Robert Putnam) som er den rikdommen av tillit og gjensidighet som skapes i sosiale grupper som resultat av deres relasjonsnettverk (106). Samfunnsmessig forbundethet. Det er målbart og veldokumentert … at sosial kapital gjør oss klokere, sunnere, tryggere, rikere og bedre til å regjere et rettferdig og stabilt demokrati.

Analogi: Spillere i en sport – økonomien i et samfunn avhengig av et sett felles regler. Dynamikken formes av økonomiske strukturer, hvilke relasjoner den styrker og hvilke den svekker, hvilket samfunnssinn den fremmer eller nedbryter og hvilken fordeling den gir.

*Økonomien:

Produksjon, distribusjon, forbruk. Fire forsyningsområder / kilder: Husstanden, markedet, fellesskapet og staten. Alle produserer og distribuerer på ulike måter. Disse fungerer best når de arbeider sammen. Vi har ikke en, men mange identiteter.

*Husstanden:

Ulønnet hus og omsorgsarbeid = kjerneøkonomien. Produktiviteten i den lønnede økonomien er direkte avhengig av den.

*Markedet:

koordinerer milliarder av kjøpere og selgere i et globalt prissystem. Baksider:

- Verdsetter bare prissatte varer.

- Leverer dem bare til de som kan betale

- Effektiv, men ukontrollert er markedet farlig

- Skader naturen ved å overbelaste

- Leverer ikke utdannelse, vaksiner, veier, jernbaner.

- Dynamikken i markedssystemet øker sosial ulikhet

- Virker økonomisk destabiliserende

Derfor: Offentlig regelsett i en bredere økonomi!

*Det selvorganiserte fellesskapet (sivilsamfunnet):

som er kreativ så slipp dens potensiale løs. Dette er et begrep for felles naturlige eller samfunnsmessige ressurser som folk velger å bruke og forvalte ved selvorganisering i stedet for å la staten eller markedet gjøre det, eks. Wikipedia, en landsbybrønn, språket vårt. (Kulturelle, fysiske …). Sivilsamfunnets triumf er den digitale. Nettverk, energi og 3D-print-mulighet lager et samarbeids-sivilsamfunn hvor varer og tjenester kan framstilles nesten gratis. Det komplementerer, konkurrerer og erstatter markedet. På tross av det kreative potensialet, har marked og stat trengt seg inn på sivilsamfunnets områder ved å ta fellesområder, dele opp foretak i eiere og arbeidere.

*Staten:

Friedman: Forsvar, Lov og orden, Håndheve lover. Opprettholde privat eiendomsrett og juridiske kontrakter for markedet (en statist).

Økonomisk partner for alle:

• Offentlige ytelser til alle
• Støtter husstandens kjerneoppgaver
• Slipper fellesskapets dynamikk løs
• Tøyler markedets makt

Demokratisk politikk er nøkkelen til å unngå både et statstyranni og et markedstyranni. Legge grunnlaget for et sinnelag som fremmer deltakelse og ansvarlighet.

*Finanssektoren:

Myte 1: At pengeinstitusjoner omdanner folks oppsparing til investeringer. Tvert imot tryller de fram penger av intet (bokfører som passiv (at lånetaker hever lånet) og aktiv (at lånet betales tilbake med renter). Siden 1980-åra: enormt omfang. Slutt på å stille krav til bankene om å holde kundenes oppsparing og lån atskilt fra bankenes egne spekulative investeringer.

Myte 2: At finansmarkedet utjevner svingninger i økonomien (fremmer økonomisk stabilitet). Tvert imot er finansielle markeder av natur omskiftelige

Myte 3: At finanssektoren yter den produktive økonomien en verdifull service. Tvert imot dominerer den den produktive økonomien. Nå: En liten finanselite har kontrollen. Finanssektoren skal tvert imot tjene økonomien og samfunnet. Vi må finne ut hvordan ikke bare markedet, men også sivilsamfunnet og staten kan skape penger.

*Næringslivet:

Er svært dyktige til å effektivt forbinde mennesker, teknologi, energi, råstoffer og finanser og dermed skape noe nytt. Det er ikke markedsmekanismens fortjeneste at firmaer er effektive. Makt er alltid en faktor mellom firmaenes lønnede arbeidskraft og deres aksjeeiere.

I dag også:

• Tilsidesettelse av lovkrav
• Låser arbeidere inne
• Forbyr tissepauser
• Sparker gravide kvinner
• Lager usikre kontrakter

Tiltak:

• Sikre arbeidstaker rettigheter til å organisere seg og til kollektive forhandlinger
• Endre eierskapstrukturen
• Gi firmaer et mer inspirerende formål enn verdimaksimering for aksjonærene

*Handel:

Modellen kan brukes nasjonalt og globalt. Globaliseringen har ført til hastig stigning i varestrømmene over grensene. Alt unntatt jord er i bevegelse (arbeidskraft, kapital, varer, tjenesteytelser, lån, aksjer, direkte investeringer i andre land). En fordel (redusere pris for forbrukerne, gi nødvendig arbeidskraft og kompetanse, gi jobber til andre land), men også risiko (underminere et lands matvareproduksjon, sårbarhet for internasjonale prisendringer, braindrain, skape arbeidsløshet i eget land (USAs rustbelte)). Strømmer på tvers av grenser er alltid tveeggede og skal derfor styres. De som argumenterer for frihandel, gikk inn for tollbarrierer, statstilskudd osv. da de selv vokste. Frihandelsretorikken er for den som tjener på det. Det finnes ikke et fritt marked, ei heller frihandel.

*Makt:

Makt er en faktor overalt i økonomien og i samfunnet. De rike har makt til å gjøre om økonomiske regler til egen fordel. Lobbyeksempler, f.eks. hvordan private bedrifter investerer i partier og politiske kandidater.

Avslutning: De to illustrasjonene (se øverst) flytter oppmerksomheten vår og vi ser de mange forsyningskildene i det til høyre.

Den nye visjonen stiller andre spørsmål. Når er de fire forsyningskildene best til å dekke menneskehetens behov? Hvilke endringer må til her? Hvordan kan disse fire samarbeide optimalt? Hvor stor kan økonomien bli om den skal holde seg til klodens grenser?

Når vi setter økonomien inn i en kontekst, ser vi lettere de store spørsmålene en økonomi i det 21. århundret må takle. Menneskeheten er skuespillets hovedperson.