Her følger et sammendrag av 3. kapittel / 3. Prinsipp i Smultringøkonomi. Det er basert på den danske utgava og om det oppgis sidetall, er det fra denne utgava. Et sammendrag er alltid en tolkning av teksten; hva som er viktig og hvordan det kan forstås. Det beste er å lese bare boka eller boka i tillegg!  

Forsterk den sosiale sida av menneskenes natur!

Innledning

K.R. Presenterer den over tohundre år gamle Homo Economicus, det rasjonelle økonomiske mennesket som er symbolet på den selvsentrerte menneskeheten. Han er beregnende, konkurrerende og og umettelig. Han er hovedpersonen i alle mainstreamøkonomiske lærebøker og har politisk innflytelse verden over og former vår selvoppfattelse. Vi trenger å male et nytt portrett, hovedpersonen for det 21. århundret.

Det nye portrettet har fem endringer i skildringen. Det males nå av mange fagprofesjoner: Psykologer, atferdsforskere, neurologer, sosiaologer, politologer og økonomer.

Fra vekstøkonomiens syn på mennesket som den egoistiske Homo Economicus. Fra det ensidig rasjonelle synet

Til smultringøkonomiens hele, sosialt avhengige og påvirkbare menneske.

Til det helhetlige, relasjonelle synet

Historien om vårt selvportrett

Bilde

Homo Economicus går ut på at mennesket er alene, har penger i handa, kalkulasjoner i hodet, jorda under sine føtter og egoisme i hjertet.

Hvem?

Definisjon / mål / …

Adam Smith

Mennesket har en tilbøyelighet til å prute, bytte, handle. Hvordan egeninteresse bidrar til å få markeder til å fungere. Egeninteresse er nyttigst for individet er den ikke vår mest beundringsverdige trekk.

John Stuart Mill

Øk. Skal ikke beskjeftige seg med hele menneskets vesen. Mennesket har ønske om å bli rik, motvilje mot å arbeide, forkjærlighet for luksus. Det er ad denne veien vitenskap må utvikle seg.

William Stanley Jevons

Grunnlegger av nyklassisisme. Inspirert av Newtons suksess med å redusere den fysiske verden til atomer og så konstruere lover om legemers bevegelser fra et enkelt atom og opp. Det enkelte gjennomsnittsindivid tilsvarer atomet. Ville beskrive mennesket matematisk, men fikk ikke det til. Han så til filosofen

Bentham som var opptatt av menneskets nytte: Han klassifiserte nyttebegrep med 14 typer nytelse og 12 typer smerte for å komme fram til et kvantifiserbart grunnlag. Jevons likte tankegangens matematiske potensiale og skisserte Det beregnende mennesket. Fokuset hans på Optimering av egennytte (forbruk) fikk han til å vurdere hvordan beregne hvilken forbrukstilfredsstillelse han kunne oppnå. Han tok nyttebegrepet til seg og satte utilitarisme, nytte i sentrum for økonomien -> lovende om den fallende nytte. Jo mer man kjøper jo mindre ønsker man seg mer av det.

Alfred Marshall

Menneskets behov (er uendelig og forskjellig). Det endte i karikaturen om den enslige, evig beregnende mann med et umettelig behov. Mennesket fikk overmenneskelige evner.

Frank Knight

Fra Chicagoskolen i 1920-åra. Tilføyde to guddommelige trekk. Perfekt viten og perfekt forutseenhet. Dermed kunne han sammenligne alle varer og priser på tvers av alle tider.

Milton Friedman

forsvarte tegneseriefiguren og gjorde den dermed legitim. Det er slik virkelige mennesker burde oppføre seg. Det vi tror om noen former vedkommende. Vi fikk en normativ atferdsmodell.

Virkeligheten etterligner det oppdiktede

Robert Frank

Økonomien tiltrekker seg mer selviske mennesker som er lettere å korrumpere og som gir mer fordreide svar. Det vi tror om mennesket, er med på å forme den menneskelige natur. Ved å oppfordre oss til å forvente det verste fra våre medmennesker, får den det verste i oss,

Det økonomiske synet på mennesket omformer oss

Det 21. århundrets portrett

Med en bedre forståelse for vår menneskelige kompleksistet, kan vi pleie det menneskelige. Dreiningene mot det det nye portrettet av oss selv går ut på at:

• Vi er ikke snevert egennyttige, men sosiale og gjengjelder tjenester.
• Vi har ikke faste preferanser, men har flytende verdier (Vi påvirker og påvirkes)
• Vi er ikke isolerte, men gjensidig avhengige av hverandre
• Vi beregner sjelden, vi anslår heller (intuitivt, vi er omtrentlige)
• Vi er ikke naturens hersker, men dypt innleiret i nettverket av alt levende

Fra egennytte til sosial gjenstridighet

Men de forskningsutvalgte har stort sett vært WEIRD – fra hvite, utdannede, industrialiserte, rike, demokratiske land. Men uansett, ingen av oss ligner Homo Economicus. Den egennyttige konkurranseinnstillingen ble både sett som menneskets naturlige tilstand og den optimale strategi for økonomisk suksess. Homo sapiens er den mest samarbeidende arten på kloden. Vi praktiserer kallet: sterk gjensidighet.

KR refererer så til Ultimatumspillet, s. 142. Det er store variasjoner i kulturelle normer for gjensidighet. Folks fornemmelse for gjensidighet utvikler seg sammen med den økonomiske struktur – balansen mellom husstandens, markedets, statens og sivilsamfunnets rolle. Penger vekker ikke samme rettferdighetssans som f.eks. mat, legehjelp …

Fra faste preferanser til flytende verdier

Edward Bernays: De som trekker i trådene, styrer folks tankegang (oppfant PR). Produktet må assosieres med dypt forankrede verdier som frihet og makt. Tre resultater av forskning:

• Ti basisverdier finnes hos oss alle, men i ulik grad.
• Hver enkelt av verdiene kan tennes i oss ved en gitt foranledning.
• Disse verdienes relative vektnng endres i oss mange ganger i løpet av en dag i skiftene våre mellom sosiale roller og sammenhenger.

Som med muskler blir den enkelt verdi sterkere jo oftere den blir bukt.

Fra isolert til gjensidig avhengig

Vi følger sosiale normer og foretrekker å gjøre det samme som flokken. (undersøkelse av tenåringers musikksmak).

Torstin Veblen: Prestisjeforbruk: Kjøp av luksusvarer og tjenesteytelser for å signalisere status til andre i håp om ikke å stå tilbake for «naboene». Dette er bekymringsverdig i kontekst av høy ulikhet.

Med unntak av den ene prosenten fattige (?), lever vi over evne. (Josef Stiglitz) Tricle-down-effekten innen atferd. Når vi utvikler en politikk som skal påvirke vår atferd og er bestående av avgifter og tilskudd, får den ofte utilsiktet effekt pga. dette forventede menneskesynet. Israelundersøkelsen hvor folk hentet ungene sine for seint i barnehagen fordi det ble gitt bot som ble oppfattet som en markedspris på dette. (Vi kan si det samme om Norge i dag hvor det er status med Tesla).

Fra beregning til omtrentlig gjennomslag

Herbert Simon 1950-t

Brøt ut av økonomenes gode selskap og begynte å studere hvordan mennesket faktisk oppførte seg: Rasjonaliteten er begrenset

Daniel Kahneman

Amos Tversky 1970-t

Fødte atferdsøkonomien. Studerte biases

• Foretrekker å unngå tap foran tilsv. gevinst
• Vi har selektiv erkjennelse (det som passer inn i førforståelsen
• Selektiv risikovurdering (undervurderer ekstreme begivenheter, overvurderer evne til å takle dem
• ++ (160)

Gerd Gigerenzer

Vi har overlevd og blomstret på grunn av (ikke på tross av) våre forutinntakelser (mentale snarveier / tommelfingerregler) fordi de er raske i en verden preget av høyt tempo og stor usikkerhet.

Å lære tommelfingerregler er bedre enn nudging, sier han. Men de fungerer best i den konteksten den er utviklet i. Alle problemer er ikke like. Eks:

Klimaendringer er usynlig først, kommer forsinket, utvikler seg gradvis og virker fjerne.

Nudging-tiltak påvirker til atferdsendring. Reklame, holdningsbårne tiltak (eks. fotspor til søppeldunken).

Fra hersker til avhengig

Det nye portrettet må avspeile vår oppfattelse av menneskehetens posisjon i verden. Vestlig syn: Mennesket skal herske over naturen. Nå vet vi at mennesket er vevd dypt inn i naturens nettverk. Vi er totalt avhengige av jordas velbefinnende. Otto Scharmer: Vi må være bevisst hele det økosystemet økonomien befinner seg i. Barn fra byer trenger dette mer enn barn vokst opp på landet. Det ville være praktisk å ta fatt på problemet ved å undervise i og innarbeide økologisk viten i alle skoler, så kommende generasjoner utvikler en verdensanskuelse basert på forståelse av naturens gjensidig avhengige systemer, som muliggjør liv på jorda. Språket er også viktig. En herreløs hund overlever bedre med et navn! Eks.: begrepet økosystemtjenester, men dette er mennesksentrert. Bedre: Naturen er vår slektning. Jorda er vårt (og mange andres) hjem.

Politiske tiltak bærer i stigende grad preg av å være pengeincitamenter. Motivasjonsteorien har motbevist dette. De er ytremotivasjon og fortrenger indre motivasjon, som er den beste motivasjonsformen.

Markeder og ild: Skal omgås med forsiktighet

En såkalt riktig pris er ikke noe vidundermiddel. Pris er overvurdert av økonomer, verdier som gjensidige forpliktelser, nettverk og tommelfingerregler er undervurdert. Blodbanker uten betaling til givere skaper mer og sunnere blod. Penger kan underminere sosiale normer som elevers stolthet eller foreldres ansvarlighet (eksperiment s 160, 161). Eks. penger for å lese bøker. Michael Sandel: Markedet er et redskap, men ikke et uskyldig et. Økonomiske incitamenter skaper en markedsidentitet hos oss. Undersøkelser viser at bruk av ordet forbrukere gir mindre ansvarsfølelse enn bruk av ordet personer. Markedet trenger stadig inn på nye områder der normer har vært gjeldende tidligere. Vi må verne om ord som naboer, lokalsamfunn, verdenssamfunn, verdensborgere.

Pass på før du stryker ei fyrstikk eller starter et marked: Man vet aldri, hvilke rikdommer man risikerer å legge i aske. Vitnesbyrd fra en rekke politiske initiativ – fra skolegang til skogbevarelse – advarer oss mot å introdusere pengemotivasjon i sosiale sammenhenger.

Bruk av nudging nettverk og normer

Hvilke former for menneskelig atferd finnes allerede (utenfor markedet) som er gode og motiverende? Og hvordan pleie dem så vi nærmer oss smultringen? Nudging og nettverkseffekter virker ofte fordi de trekker på underliggende normer og verdier som plikt, respekt og omtanke. Det gjør stor forskjell for folks handlinger om man får aktivert de riktige verdiene (eks. miljø foran penger 167).

Å møte oss selv på ny

Hvilken figur kan erstatte Homo Economicus? KR har bedt mange tegne. Tre bilder går igjen: Et fellesskap, dyrkere, akrobater. Hva med blekkspruten? Hva er det nye navnet? Homo heuristicus, Homo reciprocans, Homo altruisticus, Homo soscialis ?

Samfunnene våre blomstrer best når vi viser vår menneskelighet, rettferdighet, gavmildhet, samfunnssinn.