Her følger et sammendrag av 4. Kapittel og 4. Prinsipp i Smultringøkonomi. Det er basert på den danske utgava og om det oppgis sidetall, er det fra denne utgava. Et sammendrag er alltid en tolkning av teksten; hva som er viktig og hvordan det kan forstås. Det beste er å lese bare boka eller boka i tillegg!  

Få tak på systemene. 

 Fra mekanisk likevekt til dynamisk kompleksitet. 

Kapittel fire handler om å få tak på, altså forstå, hva et system er og hva systemisk tenkning er for å løse utfordringer vi står i. KR sier dermed at dette er noe helt essensielt for å forstå hva vi gjør galt og hvordan vi kan rette på det. Hun har også uttalt (ikke i boka) at Donella Meadows (Limits to growth, Thinking in systems) er den tenkeren som har betydd mest for henne. Donella Meadows definerer et system slik:

Et sett av interrelaterte elementer organisert for å tjene en spesiell funksjon eller å søke et spesielt mål (min oversettelse)

(Treet, dyret, mikrolivet i jorda, solenergi inn og energi ut er elementer i et økosystem organisert for opprettholdelse av liv. Elevene, læreren, språket, skolebygget, læringsmateriellet er et sosialt system organisert for dannelse og utdannelse)

Fra vekstøkonomiens enkle, ensidige, fragmenterte syn på verden - til smultringøkonomiens syn på verden som kompleks, sammenhengende, påvirkbar og i kontinuerlig endring

Bilde

Innledning

• Newtons eple og bevegelseslovene markerer starten på det mekanistiske paradigmet i vestlig historie (siste halvdel av 1600-tallet). Også økonomi ble betraktet mekanistisk. I dette perspektivet anses økonomien som stabil.
• Nå vet vi at økonomi beskrives best som et komplekst og tilpasningsdyktig system. Verden har vist seg å være dynamisk, ustabil og uforutsigelig.

Det tunge arvegods

• Hjernen vår er ikke utviklet for å begripe komplekse systemer. Vi har lært gjennom 100 000 års evolusjon å ta oss av det nære, den tidsmessig korte sikt, den hurtige respons og forholde oss til gradvis, lineære endringer.
• Den mekanistiske verdensforståelsen spredte seg til andre vitenskaper, også økonomi
• Økonomi ble beskrevet med noen grunnsetninger og ligninger. Målet var en eksakt vitenskap. Det ble laget lover for bevegelse i økonomien som forklarte markedet med utg.pkt. i den enkelte forbruker og så skalert opp til samfunnsnivå. Utvekslingen på markedet ble sett som en konkurransemekanikk. Loven om fallende marginalutbytte og loven om fallende grensenytte ble satt sammen til det mest utbredte diagram i mikroøkonomisk teori.

Bilde

Hvem gjorde / sa …

Alfred Marshall

Saks som metafor. Prisen på en vare dikteres av møtet mellom omkostninger og nytteverdi = likevektspunktet. Fra det lille markedet til det totale markedet.

Walras

Oppskalering fra en vare til alle varene i samfunnet

Arrow og Debreu

1954. Modell for generell likevekt. Startskudd for en tilsynelatende samlet økonomisk teori (moderne makro). Ser komplett ut, men er dypt feil.

Sonnenschein-Mantel-Debreu-betingelsene

1970-åra: Motbevist, men var så uhyggelige for resten av teorien at det ble holdt skjult.

Teorien om generell likevekt 

har dominert makroøkonomiske analyser fram til 2008. De ignorerte finanssektorens rolle.

Robert Solow og Paul Samuelson

Nyklassiske varianter av likevektsteorien. Ble kritiske i 2003 og 2008.

Nykeynesianske vatianter. 

Tilpasningsforsinkelser.

Warren Weaver

1948 (Science and Complexity) Vi har tre klynger av problemer: De enkle, De komplekse, uordnete og den komplekse ordnete imellom dem. Denne var minst utforsket. De fleste av menneskehetens biologiske, miljømessige, økonomiske, sosiale og politiske utfordringer er ordnet komplekse, (altså – organiske, systemiske)!

1970-tallet. Kompleksitetsvitenskapen oppstod. Vitenskapen starter det 3. store framskritt! Fokus på relasjonene mellom delene i systemet – hvordan disse former helheten!

David Colander:

Kompleksitetstenkning er avgjørende nødvendig for å kunne forstå det meste av verden!

Ved hjelp av trening og erfaring, kan vi alle bli bedre systemtenkere!

Den komplekse dans

• Kjernen i systemtenkningen er tre begreper:
• Beholdninger og strømmer
• Tilbakekoblingssløyfer
• Forsinkelser

Disse samspiller og virker inn på hverandre og gir overraskende og uforutsigelige begivenheter. Beholdning og strømmer er kjernebestanddeler i ethvert system (mengder som kan stige og falle, f.eks. tillit i et samfunn)

Bilde

• KRs definisjon: Et system er en samling av enkeltstående deler forbundet på måter som frambringer særlige atferdsmønstre (funksjon, formål mangler her, sml. med Meadows)
• Eksempler: Celler i en organisme, demonstranter i en forsamling, fugler i en flokk, Medlemmer i en familie, banker i et finansielt nettverk
• Jo mer / mindre man har, jo mer / mindre får man.
• Tilbakekoblingssløyfene er forbindelsene mellom dem (beholdningene og strømmene?).
• De forsterkende (+) tilbakekoblingene setter et system i bevegelse. Vær obs på at både positive og negative tendenser kan forsterkes (+)
• De stabiliserende (-) tilbakekoblingene forhindrer eksplosjon eller implodering (kollaps innover). De motvirker eller utligner det som skjer = regulerende (feber: +svette, -skjelving). Vær obs på at både positive og negative tendenser kan stabiliseres.
• Relasjonene mellom de individuelle delene – formet av deres beholdninger og strømmer, tilbakekoblinger og forsinkelser skaper det framtredende atferdsmønsteret.
• Kompleksiteten oppstår fra den måten sløyfene virker sammen. Dette er dansen (systemets atferd).
• Forsinkelser skjer ved f.eks. at trær må vokse opp igjen, tillit bygges opp igjen, fiskebestanden ta seg opp igjen …
• Store begivenheter (eksplosiv vekst, kollaps) er manifestasjoner av underliggende tendenser som modnes og møtes. Store begivenheter avspeiler forandringer som allerede er skjedd i systemet. Vippepunkter etter langsomt oppbygget press.

Kompleksitet i økonomi

I 150 år har økonomer prøvd å løsrive seg (noe?) fra etterligningene til Newtons fysikk. Jevons, Marx, Veblen, Marshall, Keynes, Schumpeter, Phillips, Robinson, Hayek.

Økonomisk vitenskap må ta dynamisk analyse til seg. Herman Daly: «Ytre omstendigheter» må tas høyde for inne i de økonomiske teoriene. John Sterman: Det finnes ikke bivirkninger, kun virkninger. Bivirkningene er et tegn på at våre mentale modeller er for snevre og tidshorisonten for kort!

• Mange av de «ytre omstendighetene» har blitt til sosiale og miljømessige kriser i vår tid.
• Det er ikke et perifert anliggende utenfor aktiviteten i økonomien å ta hånd om disse virkningene, det er tvert imot avgjørende viktig for skapelsen av en økonomi hvor vi alle kan trives.

Bobler, oppturer og nedturer: finansverdenens dynamikk

• Økonomien påvirkes uforutsigbart:
• Vi er ikke isolerte individer (konsumenter) drevet av uforanderlige preferanser. Plutselig blir noe populært og vi lar oss påvirke.
• Tillit stiger > Vi tar større sjanser > Prisen på en aksje stiger og stiger inntil bobla sprekker. (Newton selv opplevde dette)

Vi betaler alle en høy pris når vi ikke forstår det dynamiske systemet som våre liv og næringsveier avhenger av (eks 2008).

• Forsøk på å analysere kapitalismen uten å ta hensyn til banker, gjeld og penger er som å forsøke å analysere fugler uten å ta hensyn til at de har vinger!
• Hyman Minsky hadde lagt fram en hypotese om finansiell ustabilitet i 1975. Stabilitet forårsaker ustabilitet. Gode tider gir tillit. Tillit fremmer større risikotaking. Større sjanser presser prisen på fast eiendom og andre aktiver i været. Stigningen i aktivpriser bekrefter lånere og utlåneres tillit til markedet og tro på vedvarende stigning. tendensen til å bruke gode tider til spekulativt investeringsboom er den grunnleggende ustabiliteten i kapitalistisk økonomi.
• Når prisene ikke holder tritt med forventningene, blir lån misligholdt, aktivene faller i verdi og finansverdenen faller – økonomisk krakk!
• I 2008 ble ustabiliteten forsterket av at finansverdenens kontrollinstanser ikke hadde forstått banknettverkenes iboende dynamikk.
• Kontrollørene overvåket bankene i stedet for relasjonen mellom dem! Kontrollinstansene hadde ikke systemet som helhet med i sitt perspektiv, derfor så de ikke krisa som skulle komme.
• Et nettverk kan være robust og sårbart på samme tid.

Hvem gjorde / sa …

Gordon Brown

Oppturer og nedturer i økonomien hører fortiden til

Ben Bernanke

Den store stabilisering

Hyman Minsky

Hypotese om finansiell ustabilitet (1975) Stabilitet i finansverdenen forårsaker ustabilitet

Steve Keen + Russell Standish

Utvikler det første systemdynamiske computerprogrammet «Minsky» - en ulikevektsmodell på økonomien som tar bankers, gjelds og pengers tilbakekoblinger alvorlig.

De suksessrikes suksess: Ulikhetens dynamikk

• Ulikhet er et eksempel på en perifer overveielse i likevektsøkonomiens verden.
• Ulikhet betraktes som forskjeller i innsats og dette inspirerer til arbeid!
• I systemisk tenkning kommer samfunnets ulikhet av at den som allerede har mye får stadig mer.
• Likevektsteorien anerkjenner oligopol (få tilbydere), men som unntak
• Piero Sraffa: Stigende utbytte er mer regelen enn fallende utbytte når det gjelder tilbudskurven.
• Kapitalistisk økonomi betyr ikke perfekt konkurranse, men tenderer til monopoler
• Eksempel matvareindustrien der fore landbruksgiganter (ABCD-gruppa kontrollerer mer enn 75% av den globale kornhandelen).
• Jf. Spillet Monopol. Den som har mye får mer. Dette er typisk fordelingsdynamikk. Spillet Sugarscape bekrefter dette.
• Dette underminerer påstanden om at ulikhet gjenspeiler talent og innsats.
• Ikke nytt. Kjent fra Bibelen som Mattesusprinsippet.
• Mellom 1988 – 2008 steg den nasjonale ulikheten i de fleste landene og middelklassen skrumpet.
• Den globale ulikheten sank på midten av perioden pga Kinas kamp mot fattigdom.
• Skal alle inn i Smultringen, er det sentralt å finne ut hvordan vi kan svekke tilbakekoblingssløyfa som gir suksess til de suksessrike. Mer om det i kap. 5

Vann i badekaret. Dynamikken i klimaforandringer

• Det som kalles perifere anliggender (eksternaliteter), er i virkeligheten virkninger inne i økonomien og økonomien er innvevd i biosfæren. Disse virkningene slår tilbake (tilbakekoblingssløyfa) og forstyrrer det økonomiske systemet som skapte dem.
• Eksempel opphopingen av drivhusgasser i atmosfæren
• John Sterman, leder av MITs systemdynamikk-gruppe er oppsatt på at vi takler klimaendringene, for i motsetning til bankkriser, har vi ingen hjelpepakker i siste øyeblikk!
• CO2 er en beholdning i atmosfæren. For å forstå hva som skjer systemisk, kan en bruke badekaret som metafor. Badekaret fylles med vann. Nye mengder strømmer inn og tappes ut som når vi puster ut Co2 og plantene bruker det til sin vekst. Vannet vil kun bli tømt hvis strømmen inn er langsommere enn strømmen ut. F.eks. årlig 9 mrd. tonn CO2 strømmer inn. 5 mrd. strømmer ut. Årlige strømmer inn måtte halveres for at mengden skulle reduseres. Mange forstår ikke dette. Vi tror det er lettere enn det er.
• C-ROADS er et spill som simulerer hva som skjer og lærer regjeringer om klimadynamikk.
• Uten verktøy som dette, er det ikke håp om å utvikle evnen til systemtenkning eller forståelse for klimaforandringer hos interessegruppene.

Unngå kollaps

• Utviklingskursen til den globale økonomien er fanget i to dynamikker; 1) voksende sosial ulikhet og 2) stigende miljøbelastning.

• Jared Diamond (miljøhistoriker): Når et samfunn begynner å ødelegge den ressursbasen som det er avhengig av, vil det være langt dårligere til å omstille seg hvis det også er lagdelt med en liten elite som lever helt atskilt fra massene. Og når den eliten som fatter beslutninger har kortsiktige interesser som atskiller seg fra de langsiktige interessene til samfunnet som helhet, er det «en oppskrift på problemer».
• Det er ikke sjelden at sivilisasjoner går under.
• Kan systemtenkning hjelpe oss med å finne ut av om det kan skje igjen? Prosjektet Limits to Grow, 1972, skapte en av de første dynamiske modeller på verdensøkonomien, World 3.
• Mange økonomiske scenarier ble undersøkt i forhold til fem avgjørende faktorer:
• Befolkningstall
• Landbruksproduksjon
• Naturressurser
• Industriproduksjon
• Forurensning
• Scenario 1. Business as usual: Begrensede ressurser som olje, mineraler, og metaller vil bli brukt opp i takt med at befolkningstallet og produksjonen stiger. Dette vil føre til et fall i industirproduksjon og matproduksjon som vil føre til hungersnød, et stort fall i befolkningen og dramatisk forringet levestandarder for alle.
• > Har ført til innføring av systemisk tenkning i bredere politiske sammenhenger
• > Mainstreamøkonomene hånet dette. Snakket om at prismekanismen ville regulere
• > Men forurensningen hadde ingen pris og dermed ingen tilbakekobling (Jeg: og når folk ikke har råd til å kjøpe)
• Dette skapte forskrekkelse og hån mot modellens design som henviste til prismekanismens utlignende tilbakekobling i markedet. Samtidig avviste de miljøødeleggelsene som ikke har en pris og derfor ikke skaper noen direkte tilbakekobling til markedet. I dag 50 år etter ligger vi tett opp til det scenariet som sier Business as usual og som ikke ender bra.
• I begynnelsen av det 21. århundret har vi overskredet minst fire (sju) av klodens begrensninger. Milliarder av mennesker lever i stadig stor nød, og den rikeste ene prosenten eier halvparten av verdens finansielle rikdom. Det er ideelle vilkår for å drive oss selv mot kollaps.
• Våre dagers økonomi virker per automatikk splittende og nedbrytende

Morgendagens økonomi skal utformes til å være fordelende og gjenoppbyggende. Denne utbrer og sirkulerer verdier mens de skapes i stedet for å samle dem på færre og færre hender. Folk gjøres til fullgyldige medspillere i gjenoppbyggingen av jordas livgivende kretsløp. Dette er formgivingsutfordringen (designutfordringen).

Farvel skiftenøkkel. Goddag hagesaks

• Økonomer bør ikke se seg som håndverkere som framstiller ting, men som hagearbeidere som passer plantene sine (Hayek). Hagearbeid er langt fra laissez-faire. Omstillingen fra maskinhjerne til hagehjerne krever også omstilling fra å tro at tingene regulerer seg selv. Å være hagearbeidere er å pleie.
• Vi må vite hva vi vil ha! + Vi må skape vilkår for det vi vil ha!
• I stedet for å prøve å forutsi og kontrollere økonomiens atferd, bør økonomer tenke på politiske tiltak som en tilpasningsdyktig konstellasjon av eksperimenter.
• Disse eksperimentene utgjør den evolusjonære forkanten av den økonomiske omstillingen.
• VARIER. VELG. FORSTERK.
• Sett diverse politiske tiltak i verk i det små for å prøve ut en rekke intervensjoner, stopp dem som ikke fungerer så godt, og utbygg dem som gjør det. Elinor Ostrom: Ingen av oss vet med sikkerhet hva som virker. (Eks nye forretningsmodeller, alternative valutaer, open source design
• Hvordan kan vi best forvalte den økonomiske prosessen? Vi må lære å finne koblingspunktene, der en liten endring kan føre til en stor endring av alle ting. (Ikke uambisiøse små gearskift som prisendringer som bare endrer strømmens hastighet når vi kan endre målet for hele økonomien eller rette opp på tilbakekoblingssløyfene).
• Vi må ikke springe hodekulls ut i endringer, men være ydmyke nok å prøve å få fornemmelse for systemet
• Observer systemenes dans i praksis og forstå hvordan det fungerer nå og lær systemets historie å kjenne. Hva fungerer godt i det vi har? Hva er verdien i det som finnes? Hvor vil vi?
• Effektive systemer besitter tre karaktertrekk:

1. Et sunt hierarki: Innvevde systemer skal tjene helheten! Leverceller -> leveren -> kroppen. Den finansielle sektoren skal tjene produksjonsøkonomien som skal tjene livets opprettholdelse
2. Selvorganisering: Evne til å gjøre egne strukturer mer komplekse, eks. celledeling, en voksende folkebevegelse … Forsyningsfærer som organiserer seg selv.
3. Motstandskraft: Evne til å komme seg over støt og sjokk. Eks edderkoppspinn i storm. Hvis diversitet og overflod bygges inn i systemet får det større motstandskraft og blir bedre i stand til å tilpasse seg.

De bør forvaltes slik at disse trekkene får lov til å tre fram.

Spørsmålet om etikk

• Etikken står i sentrum for mange andre disipliner som f.eks. medisin. Økonomi som fag brukes nå som veiledende for forvaltningen av hele land og klodens husholdning. Den griper dypt inn i alles liv. Når en profesjon søker å påta seg innflytelse på andre, påtar den seg en etisk forpliktelse enten den vil eller ei. Økonomen DeMartino sier han kjenner ikke til noe annet fag som har håndtert sitt ansvar tilsvarende nonsjalant som økonomifaget.
• Fire etiske prinsipper for økonomer i det 21.århundret:

1. Dine handlinger skal tjene menneskers velstand i et blomstrende og levende nettverk i anerkjennelse av alt det som det avhenger av
2. Respekter autonomi i det samfunnet du tjener, ved å sikre deg deres deltakelse og samtykke og vær bevisst forskjeller som kan være i dem
3. Vær forsiktig med politiske tiltak og tilstreb minimering av skaderisiko når det er usikkerhet
4. Vær ydmyk i ditt arbeid ved å være ærlig om dine modellers antakelser og mangler og ved å anerkjenne alternative økonomiske perspektiver og verktøy.

• Framtida kan ikke forutsies, men visualiseres og bringe den nennsomt til live
• Systemer kan ikke kontrolleres, men formes og omformes. Vi bør oppdage hvordan dets egenskaper og våre verdier kan samarbeide om å frambringe noe langt bedre enn vi noensinne kunne frambringe ved viljens kraft alene.
• Vi må ta kompleksiteten til oss!