Her følger et sammendrag av 7. kapittel / 7. prinsipp i Smultringøkonomi. Det er basert på den danske utgava og om det oppgis sidetall, er det fra denne utgava. Et sammendrag er alltid en tolkning av teksten; hva som er viktig og hvordan det kan forstås. Det beste er å lese bare boka eller boka i tillegg!   

Fra vekstavhengig til vekstuavhengig økonomi

Fra vekstøkonomiens tvang om evig vekst - til smultringøkonomiens livskvalitet uavhengig vekst

Innledning

KR starter med å fortelle om en øvelse hun årlig gjør med studentene sine, hvor de plasseres som i et fly. De bes sette seg på ja eller nei-side alt etter om de mener grønn vekst er mulig eller ikke. Ute i diskusjonen ber hun dem overveie hva som skal til for å skifte side og siterer Taylor Mali: «det å skifte et standpunkt er en av de beste måter å finne ut av om man fortsatt har et».

I Oxfam skulle hun gi råd om organisasjonen skulle råde rike land å gå inn for grønn vekst eller motvekst. Det er gode argumenter på begge sider, men ikke overbevisende i seg selv og begge sider hadde liten forståelse for det andre perspektivet. Dette er et av våre dagers mest eksistensielle spørsmål.

Hvis vi skal gjøre ende på både nød og miljøbelastning, hva betyr det for vekst i BNP? (eller for avhengigheten av vekst). Dette krever nytenkning på et helt annet plan.

Sitat: Jeg indrømmer, at spørgsmålet (Er grøn vækst mulig? Ja/Nej) er urimeligt, fordi det rummer så mange andre: vækst i hvad, for hvem, hvor længe – hvad betyr grøn egentlig? Dette kapitel (7) … argumenterer for at skabe økonomier, der er agnostiske med hensyn til vækst. Med agnostisk mener jeg ikke bare ligeglad med, om BNP-et er i vækst eller ej, og jeg mener heller ikke, at man skal nægte at måle, om det er eller ej. Jeg mener agnostisk i den forstand, at man skal udforme en økonomi, der fremmer menneskelig trivsel, hvad enten BNP er stigende, faldende eller konstant.

Agnostisk: En tror ikke at en påstand er sann, men heller ikke at den er falsk.

Dette innebærer en omlegging av de finansielle, politiske og sosiale strukturene som har fått våre økonomier og samfunn til å forvente, kreve og være avhengige av vekst.

Hun beskriver så øvelsen med å be folk tegne fortsettelsen på vekstkurven inn i framtida. Økonomiske lærebøker beskriver aldri hvordan veksten forventes å utvikle seg på lang sikt. Dette er så provoserende at økonomer ikke tør fordi den tvinger økonomer til å se deres mest grunnleggende antakelse om vekst i øynene (Metaforen Medusa som gjør folk til stein om de ser henne i øynene). Spissen henger fritt i lufta som om bildet er frosset. Menneskehetens alvorligste brist er manglende evne til å forstå eksponensialfunksjonen. (Renters rente).

Den feilbesatte hovedrolle

De klassiske økonomene forstod at vi ikke kan ha evig vekst og hadde ulike holdninger til hva som kan få det til å skje. En systemtenker vil si: BNP-vekst er selvforsterkende. Men hva kan de begrensende faktorene være som utgjør tilbakekoblingen?

• Adam Smith: Alle økonomier til slutt vil nå en tilstand hvor den endelige forsyningen av rikdom vil avhenge av landets jord, vær og beliggenhet.
• David Ricardo: Den stasjonære tilstand vil skyldes at stigende husleier og lønninger vil klemme kapitalistenes profitt ned til omkring null.
• John Stuart Mill: Formueforøkelse kan ikke fortsette i det uendelige. At kapital og befolkningstall befinner seg i en stasjonær tilstand, betyr ikke at forbedringer i menneskers vilkår også gjør det. Det kan skje mentalt, moralsk og sosialt, forbedre levekårene når alle ikke lenger var opptatt av å komme fram i verden.
• Alfred Marshall: Det er igjen grunn til å tro at vi nærmer oss «en stasjonær tilstand» enda.
• John Maynard Keynes: Var i samklang med Mill og opptatt av det viktige: Livet, menneskelige relasjoner, skapelsen, atferd og religion

Disse økonomene ville ha flatet ut vekstkurven om de skulle tegne fortsettelsen. BNP vil være «modnet til en langt større størrelse», men den vokser ikke lenger. S-kurven beskriver mange vekstprosesser i naturen.

• Miljøkonomen Nicholas Georgescu-Roegen våget å tegne økonomien som en s-kurve. Den globale økonomien flater ut fordi den tvinges til å se jordas bæreevne i øynene.

Deretter kan velferden holde seg sunn i mange år som fenomener i naturen. Store områder i regnskogen i Amazonas har holdt seg i trivsel i mer enn 50 millioner år. Livet på jorda har mulighet for fem mrd.-år til før sola begynner å dø.

Hvor befinner vi oss nå?

Verdens BNP er mer enn 5-doblet siden 1950. Men ulike nasjonaløkonomier skulle være på ulike steder av S-kurven. I fattige land er vekst ønskelig hvis de bruker økonomien til å utforme fordeling og bærekraft. I de siste årtiene har veksten i BNP gått sakte og notorisk vært ledsaget av voksende ulikhet samtidig som disse landas globale miljøfotavtrykk allerede overstiger jordas kapasitet.

«Det er vanskelig å få en mann til å forstå noe, når hans inntekt avhenger av at han ikke forstår det.» Det ser ut som rike land nærmer seg toppen av s-kurven (men ulikheten, og kanskje produktivitetspresset?, øker).

Kan vi fly videre?

Debatten om fremtidig vekst er polarisert. KR mener årsaken er mer politisk enn teknisk. Argumentene er:

• Fortsatt vekst er politisk nødvendig, derfor mulig! Hvis ikke, må demokratiet oppgis fordi omkostningene ved bevisst ikke-vekst er astronomiske. Fortsatt vekst er mulig fordi den kan gjøres bæredyktig. Robotenes produktivitet vil være drivkraft for ny vekst.
• Fortsatt vekst er ikke mulig, derfor unødvendig. BNP kan stige samtidig som det tilknyttede ressursforbruket faller.
• Relativ avkobling: BNP stiger hurtigere enn ressursforbruket. Dette er den grønne veksten mange lavinntektsland satser på.
• Absolutt avkobling: Enhver ytterligere vekst i BNP skal som minimum ledsages av absolutt avkobling så BNP stiger mens det absolutte ressursforbruket faller. Eksempel: Tyskland, GB og USA har hatt vekst i BNP (16, 27 og 28 prosent i 2000 – 2013) samtidig som de har hatt nedgang i CO2-utslipp (12, 9 og 6 prosent). Dette er et brudd med fortida, men ikke nok. Derfor trengs alternativ c.
• Tilstrekkelig absolutt avkobling: Tilstrekkelig til å komme innenfor klodens bæreevne.

i. Hurtig vekk fra fossile brennstoffer over på vedvarende brennstoffer.

ii. Hurtig skape en ressurseffektiv sirkulærøkonomi hvor råstoffgjennomstrømmingen gjøres om til et kretsløp jorda tåler.

iii. Hurtig utvide den «vektløse økonomien» som digitale produkter og tjenester har muliggjort, hvor ånd, hjerne og ideer driver vekst i BNP.

FN går inn for økonomisk vekst (grønn vekst), men det røpes overfor KR at ingen egentlig tror på det, men de må si det for å «holde troppene samlet». KR mener denne tvilen må fram.

• Investert kapital per arbeider i USA de siste 40 årene: 13%
• Investert kapital i forbedret teknologi i USA de siste 40 årene: 87%.

Denne restmengden på 87 % viser manglende viten om økonomisk vekst. Rollen til den ytre energikilden som holder økonomien i gang, er oversett. De har ikke hatt bildet av den integrerte økonomien.

Trefaktormodellen:

2009: fysikeren Robert Ayres og miljøøkonomen Benjamin Warr la den andelen av den totale energien som kan utnyttes formålstjenlig og ikke går til spille som varme til de to produksjonsfaktorene arbeidskraft og kapital. Trefaktormodellen forklarte veksten i 4 undersøkte land. Altså: de 87 % økt vekst skyldes ikke teknologiske forbedringer, men den stigende effektiviteten som skapes av at energi omdannes til formålstjenlig arbeid. Den voldsomme veksten de siste 200 årene skyldes tilgjengeligheten til billige fossile brennstoffer:

• 4 liter olje = 47 dagers hardt arbeid
• Dagens oljeproduksjon (2016) = flere mrd. usynlige slavers arbeid
• Fremtidig vekst vil sannsynligvis opphøre innen de nærmeste årtier.

Hvilke utsikter har vi til vedvarende energi?

Alle beholdninger i et system krever tid for å bygges opp. Mange vekstmotstandere tror ikke den kan bygges fort nok til å svare på økonomiens energietterspørsel og bærekraftig energi skal i tillegg brukes til å generere mer energi. Energiøkonomen David Murphy: Målet om økonomisk vekst må overveies på nytt. I tillegg tror ikke vekstmotstanderne på at den «vektløse» (digitale) økonomien kan være så immateriell som det sies pga. den materiell- og energiintensive infrastruktur som er fundamentet for den.

Det spirende horisontale nettverket av bærekraftig energi og 3D-printing kan resultere i at store mengder økonomiske verdier blir delt billig eller gratis i det samarbeidende sivilsamfunnet.

Fra eierskapskultur til adgangskultur ved deleøkonomi.

Deleøkonomien kan skape masse økonomisk verdi via varer og tjenester som folk er glad for, men det betyr at mye mindre av den totale økonomien vil flyte gjennom markedstransaksjoner. Dette er måten verdien omsorg ytes og mottas direkte uten penger imellom. Det som til slutt betyr noe for menneskelig trivsel er den økonomiske aktivitetens samlede verdi uansett om den registreres i BNP via markedstransaksjoner. Men for finanssektoren, næringslivet og staten betyr det noe. Alle disse tre er strukturert til å forvente og være avhengige av en stigende pengeinntekt.

Hvis det er grenser for utslipp, er det grenser for vekst. Men da forsvinner også vårt politiske fundament for vår verden. Intense fordelingsstridigheter vil igjen oppstå i og mellom landene. PARADOKS: Økonomisk vekst er stadig nødvendig, men ikke lenger mulig!

Hvis vi nyorienterer oss mot det økonomiske målet vi vil nå, en økonomi som er utformet bæredyktig og fordelende, så trer andre spørsmål fram: Hva kan skje med BNP mens vi omstiller oss? Og hvordan vil BNP oppføre seg når vi er framme? Det kan ikke forutsies.

Men det krever mange sektoromlegginger.

• Gruvedrift

• Olje og gass
• Industriell kjøttproduksjon
• Nedrivings- og avfallsdeponering
• Finansspekulasjon

Som skal byttes ut med:

• Langsiktige investeringer i bærekraftig energi
• Kollektivtrafikk
• Sivilsamfunnsbasert sirkulær produksjon
• Modernisering av bygninger

Vi vet ikke hvordan det vil gå med BNP. Dette er ikke gjort før. Vanskelig for de kapitalistiske økonomiene har omstrukturert lovene, institusjonene, politikk og verdi så de er giret opp til å forvente, kreve og være avhengig av vekst i BNP (låst fast på autopilot).

Kan vi bevisst sette farten ned i stedet for å bli brakt til stans av en katastrofe?

SYSTEMTEORI er som alltid et godt redskap. Den stabiliserende tilbakekoblingen vil komme fra grensen for naturens bæreevne som reaksjon på en ubalansert økonomi. Vi må lete etter håndtak:

• Endre målet
• Bevisst fordelende retning
• Bevisst bæredyktig retning
• Oppmerksomhet og analyse
• Eksperimenter og erfaringer

KR sier at vi må analysere de forskjellige måtene vi sitter fast i vekstavhengigheten, både finansielt, politisk og sosialt. Hvordan bli fri fra avhengigheten? Er det innovasjoner i støpeskjeen?

Finansiell avhengighet: Hva er fortjenesten?

Hver eneste beslutning her dreier seg om: Hvor mye avkastning gir det? Den kapitalistiske økonomiens drivkraft er fortjeneste (fortjeneste: Overskudd av tjeneste (av samlet arbeid) Ikke rettferdig vekselvirke, men fortjeneste, krematistikk). Jakten på fortjeneste åpner døra for endeløs akkumulasjon. Aristoteles: Penger skal være betalingsmiddel, ikke noe som skal vokse ved hjelp av renter på utlån (godtgjøring for disposisjonsrett til kapital).

Gode eksempler:

EDI: Evergreen Direct Investing som gir akseptable og varige finansavkastning fra modne bedrifter med lav eller ingen vekst. En andel av inntektsstrømmen betales til investorene i all evighet. Som pensjonsfond.

Penger som gir renter fungerer motsatt av alt annet som er fysisk og tapes i verdi (ruster). Penger har blitt en handelsvare i seg selv i stedet for i vedvarende energisystemer eller i sirkulære framstillingsprosesser som det er bruk for, for å skape en bæredyktig økonomi. Hva slags valuta trenger vi til det? En valuta som innehar et gebyr (dagbøter) som må betales ved å holde på dem. Men den må ikke sette fart i forbruket generelt, bare i det vi trenger for å få en bæredyktig økonomi. Fra jakt på fortjeneste til jakt på verdi. Ligner negative renter, å betale for å sitte på penger. Myten om at rentesatsene ikke kan falle til under null, er avlivet av mange land.

Politisk avhengighet: Håp, frykt og makt

• Ga håp om stigende statsinntekter uten å heve skattene
• Ikke være motstandere av skattelettelser, men for rettferdig skatt! Og offentlige investeringer i stedet for offentlige utgifter
• Avskaff hullene i skattelovgivningen, skatteskjul i andre land og særlige fradrag som gjør det mulig å være nullskatteyter. Utgjør et årlig tap på mer enn 156 milliarder dollar. Halvparten kunne fått alle ut av ekstrem fattigdom. I tillegg flyttes 660 milliarder dollar årlig til skatteparadis. Vi må kreve mer gjennomsiktighet og ansvarlighet i næringslivet (profittlivet), rettferdige internasjonale handelsregler og progressive nasjonale skattesystemer.
• Omlegging fra person- og selskapsskatt til skatt på formue, fast eiendom og finansaktiver. Krever støtte til politiske demokratier.
• Frykt for arbeidsløshetskøer

I en økonomi i vekst kan sparkede arbeidere håpe på å få arbeid andre steder. Og omvendt. Frykt for ikke å få arbeid fører til fremmedhat, intoleranse og fascisme. Apropos Keynes. I dag utgjør robotiseringen en fare for stor arbeidsløshet.

• Dette styrker argumentene for innføring av borgerlønn for alle.
• Kortere arbeidsuke
• Arbeidsgivere er selv arbeidstakere. Medarbeidereide kooperativer pleide i slike tilfeller å dele de færre arbeidstimene mellom seg.
• Fra skatt på arbeid til skatt på ressursforbruk stimulerer til mindre forbruk og mer reparasjon og i tillegg beskjeftige flere mennesker.
• I tillegg må vi forske og eksperimentere mer med dette …
• Makten i å være med på G-20-landenes familieportrett

Nasjonene relative, ikke absolutte, velstand som avgjør deres stilling på «verdensskueplassen». Man er nødt til å vokse for å bevare plassen sin på familieportrettet

Dette er et internasjonalt, kollektivt handlingskompleks som er vanskelig.

Det er global militær makt og global markedsmakt.

Systemtenkere ville foreslå å starte et nytt spill hvor suksess måles annerledes: Menneskelig framgang i et blomstrende, levende nettverk.

Eksempler:

• HDI: skapt som mottrekk mot kun BNP
• Happy Planet Index
• Inclusive Wealth Index
• Social Progress Index (Dette er alle alternative internasjonale familieportretter!
• C-40 nettverket: Samarbeid mellom byer om klima (Utgjør 25% av BNP og får innflytelse langt ut over seg selv)
• Behov for revisjon av makroøkonomiske modeller
• Behov for at innovatører innen internasjonale forhold veder seg mot vekstagnostisk styring av verden.

Sosial avhengighet: Verdt å streve etter

Vi er blitt sosialt avhengige av vekst gjennom

• Forbrukskulturen

• Sosiale spenninger skapt av ulikhet

PR forvandlet markedsføring til reklame slik at forbruk skulle dekke behovene våre for identitet, tilknytning og selvutvikling. Reklamen er overalt og mer og mer invaderende (algoritmer på våre nettsøk). Dette har gjort både staten og det digitale sivilsamfunnet avhengig av reklameinntekter. Å gjøre slutt på dette kunne blitt et voldsomt psykologisk drama.

• Dempingen av spenningene ved sosial ulikhet:
• Veksten i BNP gjør de rike mer tilbøyelige til å ville omfordele
• Veksten i BNP utsetter behovet for omfordeling. Den gir alle håp om å bli mer velstående og ligne dem over i hierarkiet. Vekst er en erstatning for inntektlikhet.
• Vi har en dyptliggende trang etter noe å streve etter. Men det trenger ikke være en evig stigende inntekt! Antropologer har vist det ved sine studier: Man nøyer seg med materiell tilstrekkelighet. Men i WEIRD-landene er våre utskeielser et tegn på vår fattigdom! Kanskje over vårt forsømte forhold til hverandre og til naturen.
• Vi kunne alternativt streve etter å bruke talentene våre, f.eks. 5 enkle (!) handlinger
• Knytte oss til andre mennesker
• Være kroppslig aktive
• Være oppmerksomme på verden
• Lære noe nytt
• Gi til andre

Mill sa: Kunsten å leve!

Vi må lære å trives uten vekst! Vekstavhengigheten er ikke uovervinnelig.

KR foreslår å skifte ut flymetaforen til kitesurfing og hun etterspør et par store tenkere som kan utfylle det som her er foreslått!

Vi har en økonomi, som skal vokse, hva enten vi trives eller ei.

Vi har bruk for en økonomi, som skaper trivsel, hva enten den vokser eller ei. (S 347) Kan vi omlegge økonomien fra en evig stigende, ustabil kurs til å ligge og svinge i et stabilt intervall? (351)