Åtte veier til oppstart

1. Start samtaler og intern læring

Hvorfor lokale myndigheter bør ledsages av et kompass som Smultringøkonomi
De økende økologiske og sosiale krisene krever at vi revurderer vårt forhold til økonomisk vekst, naturen og hvordan vi forvalter steder og tjenester.
Smultring-økonomi gir en mulighet til å utforske alternative modeller og ideer – og deretter ta informerte beslutninger om disse bør integreres i større grad.

Det handler også om å svare på både intern og ekstern interesse, ettersom bevisstheten om Smultringøkonomi vokser.

Hva lokale myndigheter kan gjøre

Lokale og regionale myndigheter kan lære om og ha interne diskusjoner rundt behovet for nye økonomiske modeller, konsepter, verktøy og praktisk anvendelse av Smultringøkonomi (Smultring Economics) – på tvers av ledelse og avdelinger.
Læringen kan starte tidlig i kommunens eller regionens reise, med utforsking av hvordan modellen relaterer seg til ulike arbeidsområder og hvilke muligheter som finnes for å gå videre.
Samtidig er det viktig å opprettholde læring underveis og parallelt med mer dyptgående arbeid – som en del av en kontinuerlig prosess for organisatorisk endring.

Eksempler i praksis
Mange steder har arrangert digitale arrangementer åpne for alle ansatte, ledelsen eller utvalgte avdelinger som et utgangspunkt for en læringsreise. DEALs plattform har ferdiglagde videoer og presentasjoner som enten kan spilles av direkte eller tilpasses og oversettes.

I noen kommuner har endringsaktører fra avdelinger som leder arbeidet med Smultringøkonomi stått for presentasjoner, workshops og diskusjoner for andre avdelinger – for eksempel innovasjon-, bærekraft- og klimateamet i Bad Nauheim (Tyskland), og klima- og miljøbærekraftteamet i Bath & North East Somerset (England).

I mange byer, som Amsterdam (Nederland), North Saanich (Canada), og Riga (Latvia), startet arbeidet med Smultringøkonomi med tverrsektorielle workshops.
I Frome (Storbritannia) begynte de med interne læringsworkshops, som senere ble åpnet for publikum i form av månedlige læringssamlinger.

Mange byer som har startet sin reise med Smultringøkonomi har også tatt kontakt med andre byer for samtaler og erfaringsutveksling – for eksempel reiste representanter fra Grenoble (Frankrike) til Amsterdam for å lære om deres tilnærming til sirkularitet og "Smultring Deals", mens teamet fra Ipoh (Malaysia) besøkte Brussel (Belgia). Flere byer lærer også av pionerer i sine egne regioner, som Ipoh som har delt erfaringer med andre malaysiske kommuner, og Grenoble og Valence Romans som har delt med interesserte kommuner i Frankrike.

2. Test Smultring-modellen på pågående prosjekter
Lokale og regionale myndigheter kan se etter strategiske muligheter blant allerede godkjente initiativer og finansierte prosjekter, for å eksperimentere med og utforske verdensbildet og verktøyene fra Smultring-økonomi. Dette kan innebære alt fra å ta i bruk enkelte verktøy i workshops, diskusjoner og deltakende prosesser, til å prøve ut Smultringøkonomi som et perspektiv for å vurdere et pågående prosjekt.

Hvorfor lokale myndigheter gjør dette
De utforsker den potensielle nytten av alt Smultringøkonomi-verktøy og -konsepter uten å måtte gå gjennom lange beslutningsprosesser eller ha behov for ekstra ressurser, før man eventuelt gjør mer langsiktige investeringer eller forpliktelser. Et nytt perspektiv på et prosjekt eller en politikk kan bidra til å øke ambisjonene eller forbedre resultatene.
Eksperimenter av typen «learning-by-doing» (læring gjennom praksis) bidrar til en mer praktisk forståelse av hvordan verktøyene kan brukes.
Praktiske demonstrasjoner bidrar til å spre bevissthet, endre tankesett og skape intern interesse.

Eksempler i praksis
Barcelona (Spania) og Glasgow (Skottland) gjennomførte øvelser der de kartla eksisterende planer og strategier opp mot Smultringmodellens sosiale og økologiske dimensjoner. Dette bidro til å avdekke sammenhenger og hull i eksisterende strategier.

I Grenoble (Frankrike) har de inkludert en prosess med «Smultring-kartlegging» som en del av gjennomgangen og oppdateringen av kommunens helseplan og handlingsplan for luft, energi og klima. Målet er å forstå hvordan de ulike strategiske prioriteringene bidrar til Smultring-modellens sosiale og økologiske dimensjoner.

I Brussel (Belgia) arrangerte Smultring-teamet workshops for administrasjonen for territorial utvikling, for å gå i dybden på spørsmålet om hvordan man kan gi plass til naturen i en bykontekst med økende etterspørsel etter boliger.

Smultring-teamet i Brussel har også ledet samskapingsprosesser knyttet til en rekke arkitektur- og byutviklingsprosjekter. Gjennom dialog og workshops med sentrale aktører utforsket de hvordan prosjektene allerede bidrar til en Smultring-økonomi, hvordan de kan bli enda mer ambisiøse, og hvilke utfordringer de møter.

I Tomelilla (Sverige) har Smultringøkonomi blitt brukt som et dialogverktøy både internt og med andre aktører, blant annet gjennom «fire linser»-workshops om ulike temaer – for eksempel gjenbruk av tomme bygninger.

I Bath and North East Somerset (England) holdt de en intern workshop med ledere fra ulike avdelinger, der de tok utgangspunkt i sine strategiske investeringsprosjekter for å utforske de «7 måtene å tenke på» i Smultringøkonomi.

Smultringøkonomi spiller også en sentral rolle i Rough Planet Guide to Tomelilla 2050 – et prosjekt basert på «narrative prototyping», en kreativ fremtidsteknikk som utforsker mulige fremtider, med særlig fokus på hvordan en nullutslippsregion kan se ut.

3. Styrk lokale endringsaktører
Lokale og regionale myndigheter kan bruke konseptene og verktøyene fra Smultringøkonomi til å styrke ulike aktører i en by på mange måter – fra å samarbeide med og støtte eksisterende nettverk for å samle folk rundt ideene bak Smultringøkonomi, til å løfte frem eksisterende aktiviteter som allerede viser en ambisiøs og Smultring-tilpasset visjon, og videre til å støtte transformasjon og omstilling av økonomiske aktiviteter som må endres.

Dette kan også innebære at kommunen eller regionen tydelig kommuniserer hvor stor ambisjon og forpliktelse byen legger i dette arbeidet, og dermed gir aktørene i byen tillatelse, rom og mulighet til å være dristige i sine egne ambisjoner.

Hvorfor lokale myndigheter gjør dette
Lokale myndigheter kan ikke alene «løse» de komplekse utfordringene vi står overfor i det 21. århundre – disse krever felles innsats fra mange økonomiske aktører på ett sted.
Ideen om Smultring-modellen – og det inviterende språket i Smultringøkonomi – har vist seg å treffe mennesker på tvers av kulturer og sektorer, enten de er innbyggere, samfunnsaktører, bedrifter, næringsliv, skoler, akademia, sivilsamfunnsorganisasjoner eller offentlige institusjoner.

Den helhetlige tilnærmingen i Smultring-modellen har vist et potensial til å koble sammen aktører som er opptatt av ulike deler av Smultringen (lokalt eller globalt, sosialt eller økologisk), og samle dem om felles utfordringer og muligheter – noe som kan utløse kollektiv handling.

Fra-til!

I stedet for å strebe etter endeløs BNP-vekst, bør byer og regioner ha som mål å møte alles behov innenfor rammene til en levende planet.
Byer, akkurat som økonomier, er innvevd i samfunnet, i den levende verden, og dekker menneskers behov gjennom tjenester og forsyninger fra staten, markedet, husholdninger og fellesgoder.

Bydesign og politikk kan fremme det beste i mennesket – ikke egoistisk konkurranse, men prososiale, gjensidige relasjoner i omsorgsfulle og medfølende fellesskap.

Byer utvikler seg ikke på en lineær og forutsigbar måte – vi må omfavne deres dynamiske kompleksitet, uforutsigbarhet og gjensidige sammenhenger.

Fokus på vekst fører ikke til rettferdige resultater – byer må være fordelende av natur, og dele verdier og muligheter med alle.

Fokus på vekst fører heller ikke til en «grønn» fremtid – byer må være regenerative i sin utforming, i planlegging, bygging og levesett.

Byer og nasjoner trenger økonomier som får mennesker til å blomstre, uavhengig av om økonomien vokser – ikke økonomier som må vokse, uavhengig av om de får mennesker til å blomstre.

Hva er våre nåværende lokale mål på suksess?
Hvordan ville et virkelig ambisiøst kompass for fremtiden sett ut – og hvem bør være med på å utforme det?
Hvordan kan et slikt kompass bidra til å veilede lokal beslutningstaking?

Hvordan kan våre politiske tiltak bedre støtte husholdninger og bidra til å styrke fellesskapsressurser (commons)?
Hvordan kan vi støtte nye former for eierskap eller forvaltning av jord, boliger, lokale virksomheter, energiproduksjon og bydata?

Hvilke politiske tiltak og praksiser skaper polarisering – og hvordan kan vi i stedet fremme solidaritet og empati?
Hvordan kan offentlige tjenester bli mindre transaksjonsbaserte og mer relasjonsbaserte?
Hvordan kan politikk styrke innbyggernes følelse av tilhørighet og forbindelse til resten av den levende verden?

Hvordan kan vi bryte ned organisatoriske siloer og jobbe mot en felles visjon, som omfavner dagens komplekse utfordringer?
Hvordan kan vi oppmuntre til eksperimentering, læring og tilpasningsdyktig politikk, slik at vi har kapasitet til å håndtere raskt skiftende realiteter?

Hvilke sektorer opprettholder de største lokale ulikhetene, og hvilke politiske tiltak kan motvirke dette – for eksempel innen bolig, transport, utdanning og helse?
Hvilke politiske virkemidler har vi for å redusere vår påvirkning på mennesker andre steder i verden – gjennom innkjøp, handel eller påvirkningsarbeid?

Hva er de viktigste materielle strømningene i denne regionen, og hvordan kan vår politikk fremme prinsippene for sirkulær økonomi?
Hvordan kan vi støtte jordreparasjon og fremme effektiv energibruk?
Hvordan kan vi investere i å bygge en kultur for bærekraftige livsstiler?

Hvordan kan vi endre tankesett og fortellinger – både innen lokal forvaltning og i samfunnet for øvrig – med fokus på langsiktig livskraft?
Hvordan kan vi gå bort fra avhengighet av endeløs vekst, på en måte som passer vår lokale kontekst?

4. Data, måling og overvåking

Utgangspunktet for å tilpasse Smultringøkonomi til lokalt nivå er å bruke DEALs Data Portrait of Place-verktøy. Dette er en håndbok for å lage et helhetlig datasnapshot av hvor godt et sted presterer for øyeblikket, målt opp mot egne mål – både innenfor sosiale og økologiske dimensjoner.

Verktøyet gir metoder for å samle inn mål og indikatorer for et område, sett gjennom de fire perspektivene:

• lokalt-sosialt
• globalt-sosialt
• lokalt-økologisk
• globalt-økologisk

Dette danner et «portrett» av stedets nåværende situasjon.

Data Portrait kan brukes som utgangspunkt for mange ulike aktiviteter – fra å identifisere datamangler, til å sette nye politiske mål, og til å finne prioriterte områder for handling. Det kan også fungere som et kompass for politikkutforming, et verktøy for å overvåke fremgang i hele byen, eller som en plattform for samarbeid på tvers av sektorer.

Hvorfor lokale myndigheter gjør dette

Det er behov for en helhetlig tilnærming for å måle og overvåke nåsituasjon, fremgang og utviklingsretning – og for å informere prioriterte tiltak.

Mange steder har store mengder usammenhengende data og/eller overvåkingsverktøy, men mangler en tilgjengelig og helhetlig oversikt.
Mange byers visjoner og strategier har mål, men ingen indikatorer for å måle om målene nås.
Det er også økende interesse for å gå over til effektbasert politikkutforming.

Anbefalte trinn

• Lag et Data Portrait of Place, enten gjennom skrivebordsundersøkelser og interne tverrfaglige verksteder, eller i kombinasjon med deltakende prosesser der innbyggere og andre aktører er involvert.
• Utvikle et system for overvåking og rapportering basert på portrettet.
• Bruk portrettet som grunnlag for nye strategier, politikkutforming og beslutningsprosesser – slik det er gjort i andre eksempler i denne veiledningen.
• Bruk funnene fra portrettet til å identifisere behov, og prioritere investeringer, tiltak, årlige planer eller nye tverrsektorielle initiativer.

Nyttige verktøy og ressurser

• Smultring Unrolled: metodisk veileder for å lage et Data Portrait
• Downscaling the Smultring – Data Portraits in action: samling av eksempler og erfaringer fra ulike steder

Eksempler fra ulike byer:

• Amsterdam (Nederland): Første City Portrait laget i 2020, som del av Thriving Cities-initiativet (Biomimicry 3.8, C40 Cities, Circle Economy og DEAL)
• Glasgow (Skottland): Samarbeid med universitetsforskere; utviklet Digital Glasgow Smultring gjennom verksteder med lokalpolitikere, byråkrater og innbyggere
• Barcelona (Spania): Arbeidet med det offentlige byutviklingsbyrået, støttet av forskere og verksteder; utviklet unik metodikk og en visuell fireperspektiv-Smultring
• Brussel (Belgia): Smultring Portrait 2.0 inkluderer trender og analyserer når indikatorer eventuelt vil komme inn i Smultringen
• Jerevan (Armenia): Kombinerte City Portrait med en «City Selfie» basert på en spørreundersøkelse i hele byen
• El Monte (Chile): Portrett utviklet gjennom tre deltakende verksteder med lokalsamfunnsledere
• Birmingham (England): CIVIC SQUARE utviklet nabolagsbasert Smultring med Data Portrait og Community Portrait
• Tomelilla (Sverige): Kommunens portrett brukes nå som årlig bærekraftrapport, kombinert med fortellinger om tiltak
• Riga (Latvia): Som del av et EU-prosjekt utvikles et City Portrait som grunnlag for revidering av bærekraftsstrategien mot 2030 og piloter frem mot 2027
• Leeds og London (England): Lokalsamfunnsledede initiativer utviklet Data Portraits som utgangspunkt for dialog mellom ulike byaktører
• København (Danmark): Lager årlige statusrapporter (2023, 2024) med Smultring-modellen som informasjonsverktøy – brukes i budsjettprioriteringer og for å identifisere behovsområder for tiltak

5 Planer og strategier

Lokale og regionale myndigheter kan integrere ambisjonene og måleparametrene fra Smultringøkonomi i utforming, gjennomgang, overvåking og evaluering av planer og tematiske strategier. Dette kan gjelde alt fra en 20-årig byvisjon til en transportstrategi, fra klimapolitikk med mål om netto nullutslipp til en folkehelseplan.

Det finnes mange måter å bruke Smultringøkonomi i planer og strategier:

• som en veiviser for å sette en ambisiøs visjon
• som et verktøy for samarbeid
• for å identifisere sentrale temaer, mål og prioriteringer
• som et rammeverk for overvåking med sosiale og økologiske indikatorer basert på Smultring-modellen.

Hvorfor lokale myndigheter gjør dette

• Smultringens helhetlige natur gjør den til et effektivt rammeverk for å definere retningsgivende prinsipper og visjoner
• Det er interesse for å legge til måling og overvåking i strategiske mål, og å inkludere både økologiske og sosiale hensyn
• Det er behov for nye tilnærminger som utvider den offentlige samtalen, styrker involvering av interessenter og bygger bro mellom innbyggere og myndigheter
• Det gir mulighet til å samle aktører fra ulike sektorer for samarbeid
• Det åpner for nye former for partnerskap for gjennomføring

Eksempler på tiltak

• Utvikle en ny plan eller tematisk strategi med Smultringøkonomi som veiviser for en regenerativ og rettferdig visjon, ambisjoner og prioriteringer
• Opprette et system for måling og overvåking som en del av strategien, og koble det – der det er mulig – til indikatorene fra et eksisterende Data Portrait of Place
• Starte en deltakende prosess for å informere en byomfattende visjon, ved å bruke Smultring Unrolled og de fire perspektivene som verktøy for samtaler, identifisering av utfordringer, muligheter og prioriterte områder – internt mellom avdelinger, eller eksternt med interessenter og lokalsamfunn
• Bruke Smultringens fire perspektiver som rammeverk for å revidere og evaluere eksisterende planer og strategier
• Bruke Smultring-modellen som grunnlag for å bygge samarbeidsprosjekter og partnerskap for gjennomføring

Nyttige verktøy og resurser

• Developing city strategies with Smultringøkonomi – idébank i Miro
• Smultring Unrolled: Exploring a Topic – verktøy for tematisk utforsking
• Smultring Unrolled: Community Portrait of Place – verktøy for lokalsamfunnsanalyse

Eksempler i praksis

• Amsterdam (Nederland): Brukte Smultringøkonomi i sin sirkulære strategi, utviklingsstrategi og mobilitetsstrategi – med fokus på helhet, sosial rettferdighet og planetens tålegrenser
• Curaçao: Brukte Smultring-modellen som kompass i sin strategi for økonomisk utvikling, informert av nabolagsverksteder
• Thimphu (Bhutan): Utviklet en romlig strukturplan med Smultring-visjon og parallelt med Gross National Happiness
• Portland (Oregon, USA): Integrerte Smultringøkonomi i planen for bærekraftig forbruk og produksjon
• Barcelona (Spania): Baserte visjonen for Change for the Climate 2030 Plan på Smultringøkonomi
• Santiago de Cali (Colombia): Brukte Smultring-indikatorer som overvåkingsverktøy i kommunens utviklingsplan 2020–2023
• Cornwall (Storbritannia): The Cornwall Plan 2020–2050 har et resultatrammeverk basert på Smultring-indikatorer
• Izmir (Tyrkia): Strategisk plan 2025–2029 bygget rundt nøkkelindikatorer og strategiske mål basert på Smultring-modellen
• Mexico City (Mexico): Brukte en tilpasset Smultring som diskusjonsverktøy i arbeidet med en 20-årig utviklingsplan
• Bad Nauheim (Tyskland): Involverte innbyggerne i en Fremtidsverksted for å utvikle klimahandlinger basert på Smultring – syv tiltak ble politisk prioritert og noen inkludert i Klimaplanen
• Pontypridd (Wales): Friends of the Earth brukte Smultringens fire perspektiver som rammeverk for en lokal respons til byens utkast til utviklingsplan

6. Demonstrasjonsprosjekter

Lokale og regionale myndigheter kan støtte eller finansiere utforming og utvikling av prosjekter som har som mål å være fordelende og regenerative i sitt design, ved å bruke verktøyene fra Smultringøkonomi for å oppnå dette.

Disse pilotprosjektene kan være utformet for å ha positiv innvirkning innenfor alle Smultringens fire perspektiver, sette nye standarder, vise mulige samvirkende gevinster, teste hva som er gjennomførbart, bærekraftig og skalerbart – eller starte viktige samtaler og samfunnsdebatter.

Likeledes kan Smultring-relaterte kriterier utvikles for å velge og prioritere prosjekter eller investeringer.

Hvorfor lokale myndigheter gjør dette

• Prosjekter gir muligheten til å bevise at konseptet fungerer i praksis
• Prosjekter kan settes i gang raskere enn større systemendringer, og gir fart i prosesser som ellers kan gå tregt
• Småskala prosjekter gir mulighet til å teste og lære gjennom praksis, og til å vise hvordan nye måter å tenke på kan skape nye prosesser, resultater og partnerskap
• Prosjektene kan også utløse bredere samtaler og oppmerksomhet

Anbefalte handlinger

• Utvikle nye prosjekter – eller endre allerede godkjente prosjekter i oppstartsfasen – slik at de demonstrerer helhetlig tenkning og har positiv effekt på flere sosiale og økologiske indikatorer, for å teste muligheter og resultater, sette presedens eller utvikle pilotprosjekter som kan skaleres
• Utvikle kriterier for transformasjonsprosjekter basert på prinsippene i Smultringøkonomi – prosjekter som er regenerative og fordelende i sitt design
• Bruke deltakende prosesser med utgangspunkt i Smultring-modellen for å identifisere og utvikle nye offentlig–felleskap- eller offentlig–privat-partnerskap som trengs for å muliggjøre transformasjonsprosjekter

Nyttige verktøy og ressurser

• Smultring Unrolled: Exploring a Topic – temaverktøy
• Smultring for Urban Development Manual
• Workshop Toolkit

Eksempler i praksis

• Tomelilla (Sverige): Planlegger og bygger en ny barneskole basert på Smultring-prinsippene. De utforsker alt fra valg av team, deltakende prosesser, energiløsninger og matproduksjon på stedet, til bruk av skolen som en fellesskapsressurs og nye roller for utdanning i det 21. århundre. Innsiktene er publisert som en veileder i en rapport.
• Amsterdam (Nederland): Under sitt program for sirkulær økonomi gjennomføres en rekke prosjekter som integrerer Smultring-prinsipper – innen mat, bygg og bolig (Circular Economy Lessons & Recommendations).
• CIVIC SQUARE i Birmingham (England): Utvikler et «Street Demonstrator»-prosjekt basert på Smultring-prinsippene – en pilot for helhetlig oppgradering av én gate.
• Grønlikaia i Oslo (Norge): Oslo Havn utvikler det nye fjordområdet ved å bruke Smultringens fire perspektiver for å samle ulike eksperter, identifisere muligheter, mangler og løsninger for nabolaget.
• Lviv (Ukraina): Brukte Smultring-basert metodikk i konsekvensvurderingen av en områdeplan for nordre bydel – identifiserte sektorer med størst langsiktig positiv påvirkning og anbefalte retninger for handling.
• Santiago de Cali (Colombia): Lot seg inspirere av Smultringøkonomi i utformingen av politikk for offentlige uterom (Cali EcoCrea) – med mål om å forbedre både økologiske og sosiale resultater.
• Amsterdam og Grenoble: Som en del av The Green Hub ble den første internasjonale Smultring Deal signert mellom blant annet Amsterdam kommune, Grenoble Metropole, universiteter, resirkuleringsorganisasjoner og avfallsselskaper. Fokus var på å utvikle og teste ulike typer biogassanlegg og/eller kompostsystemer i begge byer.

7 Smultringøkonomi som et strategisk kompass

Lokale og regionale myndigheter kan ta i bruk Smultringøkonomi som et strategisk kompass eller overordnet rammeverk i sitt transformasjonsarbeid.

Denne typen ambisiøs og prinsipiell politisk forpliktelse kan for eksempel være et kommunestyre- eller ordførervedtak som setter retning mot en ny visjon eller prosess.

Det finnes ingen én riktig måte å bruke Smultring-modellen som kompass, men det innebærer vanligvis:

• et tankesett- og kulturskifte (eller å bygge videre på et pågående skifte), og
• å gjøre Smultringøkonomi til en felles referanseramme og veileder for mange ulike arbeidsområder – som planlegging, strategi, beslutningstaking, medvirkning og budsjettarbeid.

Hvorfor lokale myndigheter gjør dette

• Det finnes en ambisjon om å forvandle fremtiden for stedet gjennom ny økonomisk tenkning
• Det er politisk vilje til å gå over til resultatbasert politikkutforming, med fokus på både sosiale og økologiske utfall
• Mye arbeid foregår i siloer, og det trengs et felles rammeverk som kan forene ulike sektorer og fagområder
• Smultring-modellen resonerer godt med lokalsamfunn, og gir mulighet for økt engasjement, nye partnerskap og tverrsektorielt samarbeid

Anbefalte handlinger

• Etabler en arbeidsgruppe eller taskforce for å identifisere mulige handlingsveier og hva en dyp forpliktelse til Smultring-tilnærmingen kan innebære lokalt
• Vedta en offisiell forpliktelse og tilhørende tilnærming, samt sette av midler til arbeidet
• Utarbeid en visjon og handlingsplan for å bruke Smultringøkonomi som et strategisk kompass – gjennom samarbeid og tverrfaglige prosesser som kobler modellen til ulike sektorer på en praktisk og inkluderende måte
• Bruk Smultring-modellen som strategisk rammeverk på tvers av arbeidsområder, nivåer og sektorer – gjerne i kombinasjon med andre veier beskrevet i denne veiledningen

Nyttige verktøy og ressurser

• Smultringøkonomi as a Strategic Compass: Hvordan kommunale strateger kan bruke Smultringøkonomi for effektbasert transformasjon – publikasjon med innsikt og eksempler fra bl.a. Nanaimo, København, Cornwall, Amsterdam og Portland (på engelsk og tysk)
• Finsk Smultring-verktøykasse (på finsk)
• Smultring Toolbox (på tysk)

Eksempler i praksis

• Tomelilla (Sverige): Samarbeidet med et forskningsinstitutt for å utforske hvordan Smultringøkonomi kan brukes i kommunal planlegging. Studien inneholdt erfaringer fra andre byer og analyser av kommunens egne økonomiske og organisatoriske forutsetninger
• København (Danmark): Etter et vedtak i bystyret ble det innført en årlig statusrapport som sporer fremgang innen nøkkeldimensjoner og peker ut hvor politisk handling trengs. Rapporten utarbeides i samarbeid mellom alle sju byadministrasjoner og må godkjennes politisk
• Nanaimo (Canada): Vedtok gjennom et kommunestyrevedtak å ta i bruk Smultring Economic Model som en samlet visjon for alle byens initiativer og planprosesser. Dette ble koblet til Reimagine Nanaimo-prosessen, og de forpliktet seg til å utvikle et Data Portrait med målbare indikatorer
• Brecon Beacons nasjonalpark (Wales): Har plassert Smultring-modellen i kjernen av sin forvaltningsplan, med målene og indikatorene i "Park Smultring" brukt som grunnlag for overvåking av endring og fremgang
• Grenoble (Frankrike): Har vedtatt tilnærmingen Grenoble 2040, med Smultringøkonomi som grunnlag og portrettet som et diagnostisk verktøy for sosial-økologisk omstilling
• Bad Nauheim (Tyskland): Bærekraft- og klimadepartementet ledet strategiverksteder med alle kommunens avdelinger og tilknyttede organisasjoner for å etablere det konseptuelle grunnlaget for Smultring-tilnærmingen
• Glasgow (Skottland): Thriving City Portrait Definitions ble formelt godkjent av byens administrasjonskomité
• Bath & North East Somerset (England): Arrangerte et verksted med ledere fra ulike avdelinger for å diskutere bruk av Smultringøkonomi som strategisk rammeverk i neste kommuneplan. Diskusjonen ble ledet av spørsmålet:

"Tenk om vi vant et tilskudd på 100 millioner pund for å løse underskudd i det sosiale fundamentet og overskridelser av det økologiske taket i B&NES gjennom Smultringøkonomi – hva ville vi gjort med det?"

8. Beslutningstaking og konsekvensvurdering

Lokale og regionale myndigheter kan utvikle verktøy og kriterier for å vurdere potensielle prosjekter, politikk eller investeringer – og styre beslutningene basert på sosiale og økologiske konsekvenser målt opp mot Smultring-modellens dimensjoner.

Dette kan kombineres med styringsprosesser og praksiser for å sikre gjennomføring i praksis.
Beslutningsverktøyene og prosessene kan implementeres på ulike nivåer – og gjøres enten obligatoriske eller rådgivende.

Hvorfor lokale myndigheter gjør dette

• For å forankre visjoner basert på Smultringøkonomi i det daglige beslutningsarbeidet som former langsiktige resultater
• Fordi mange beslutningsprosesser er utdaterte, ikke koblet til langsiktige mål, eller for ensidig styrt av økonomisk lønnsomhet eller begrensede evalueringskriterier
• Budsjettbeslutninger er ofte ikke basert på evidens, og det mangler klar kobling mellom prosjekter og ønskede utfall

Anbefalte handlinger

• Utvikle konsekvensvurderingsverktøy som støtter beslutningsprosesser, basert på Smultring-modellens prinsipper og fokus på sosiale og økologiske utfall

Nyttige verktøy og ressurser

• Smultring Unrolled: Exploring a Topic Tool

Eksempler i praksis

• Cornwall (Storbritannia): Har innført Cornwall Development and Decision Wheel (CDDW) for alle beslutninger. Hjulet visualiserer positive og negative konsekvenser av foreslåtte tiltak, og hjelper beslutningstakere med å identifisere områder som krever mer vurdering eller tiltak.
  CDDW er en interaktiv, digital plattform tilgjengelig for alle ansatte, der brukere fyller ut spørsmål om prosjekter eller initiativer innen sosiale og økologiske temaer. Basert på svarene tildeles poeng til hver sektor, og et Smultring-formet diagram genereres som viser potensiell påvirkning (langsiktig negativ, kortsiktig negativ, nøytral, kortsiktig positiv, langsiktig positiv). Ved innføringen ble det gjennomført opplæring og støtte for nøkkelpersonell.
• Valence Romans (Frankrike): Har utviklet en Smultring-basert vurderingsmetode for 20 prosjekter i det kommunale seksårige programmet. Prosjektene vurderes, tilpasses og justeres underveis basert på funnene. Hvert prosjekt følges opp med et skreddersydd sett av sosiale og økologiske indikatorer, med egne vurderingsskalaer, utviklet i samarbeid med prosjektgruppene.
• Grenoble (Frankrike): Har laget et verktøy for konsekvensvurdering for å inkludere sosiale og miljømessige kriterier fra Smultring-modellen i beslutningsprosessene. Verktøyet brukes til å vurdere hvordan kommunens strategiske investeringer bidrar til politiske mål for sosial og økologisk bærekraft.
• Bad Nauheim (Tyskland): Utvikler nå en programvare for konsekvensvurdering, etter å ha testet tilnærmingen i en enklere og mer uformell form – med bruk av Excel-ark og fasiliterte verksteder med prosjektledere.

4. Data, måling og overvåking

5 Planer og strategier

6. Demonstrasjonsprosjekter

7 Smultringøkonomi som et strategisk kompass

8.Beslutningstaking og konsekvensvurdering

Lokale og regionale myndigheter kan ta i bruk Smultringøkonomi som et strategisk kompass eller overordnet rammeverk i sitt transformasjonsarbeid.

Denne typen ambisiøs og prinsipiell politisk forpliktelse kan for eksempel være et kommunestyre- eller ordførervedtak som setter retning mot en ny visjon eller prosess.

Det finnes ingen én riktig måte å bruke Smultring-modellen som kompass, men det innebærer vanligvis:

• et tankesett- og kulturskifte (eller å bygge videre på et pågående skifte), og
• å gjøre Smultringøkonomi til en felles referanseramme og veileder for mange ulike arbeidsområder – som planlegging, strategi, beslutningstaking, medvirkning og budsjettarbeid.