Fra dataportrett til politisk retning med Doughnut Economics

København begynte å utforske Doughnut Economics i 2020, og siden 2023 har modellen vært en del av byens styringsverktøy. Gjennom den årlige rapporten Københavner-Doughnutten måler kommunen sin prestasjon innenfor planetens tålegrenser og sosiale behov. Rapporten brukes til å identifisere områder med "behov for løsninger", som gir politikerne innsikt i hvor det trengs tiltak. Modellen testes nå i en treårig prøveperiode, og brukes som et strategisk kompass i arbeidet med ny klimaplan mot 2035.

Hvorfor Doughnut Economics?

Byens mål var å utvikle en økonomi som støtter velferd og velstand uten å overskride miljømessige grenser. Med den nåværende klimaplanen som utløper i 2025, så kommunen Doughnut-modellen som en mulighet for å utvikle nye styringsparametere – og ikke minst flytte fokus fra produksjonsbaserte til forbruksbaserte utslippsmål.

Nøkkelresultater og grep:

• Københavner-Doughnutten (2023 og 2024): En årlig statusrapport med kvantitative indikatorer som dekker både sosiale og miljømessige forhold, inkludert CO₂-utslipp basert på forbruk.

• Områder med behov for løsninger: Basert på rapporten identifiseres utfordringer som psykisk helse, bolig, likestilling og klima – som grunnlag for politisk handling.

• Ny klimaplan 2035: Doughnut-modellen brukes til å forme mål for reduksjon av forbruksbaserte utslipp.

• Tverrsektorielt samarbeid: Alle syv kommunale forvaltninger deltar i utvikling og oppfølging av indikatorene.

• Bred involvering: Samarbeid med aktører som DEAL, Amsterdam kommune, Copenhagen Doughnut-nettverket og en rekke sivilsamfunnsorganisasjoner har styrket forankringen.

Hva har de lært?

• Modellen egner seg ikke for direkte budsjettering, men fungerer godt som strategisk ramme og informasjonsverktøy.

• Å bruke kvantitative indikatorer fra eksisterende arbeid har gjort det lettere å integrere modellen i kommunens prosesser.

• Utfordringer oppstår når globale tålegrenser skal oversettes til lokal målsetting.

• Det er krevende å gå fra rapportering til faktisk politisk implementering, men rapportene har gitt tydeligere prioriteringsgrunnlag i budsjettforhandlinger.

Oppsummert:

København har brukt Doughnut Economics som et verktøy for å vurdere hvordan byen presterer i møtet mellom sosiale rettigheter og planetens grenser. Modellen har vært nyttig for å strukturere og synliggjøre komplekse utfordringer, og har skapt en felles forståelse på tvers av forvaltningene. Selv om modellen fortsatt testes, gir Københavner-Doughnutten allerede viktige bidrag til å forme en ny, mer helhetlig klimapolitikk – og peker på hvordan hovedstaden kan sikre bærekraft og livskvalitet innenfor jordens rammer.