Medbestemmelse

Når Poella og gutten ikke klarer å løse bokstavkoden, løper de til flokken og forteller hva de har funnet, men at de ikke får ord ut av bokstavene. De tenker at fellesskapet kanskje kan klare det fordi, som det står: De var jo eksperter på hvert sitt (s.35). Men heller ikke de greier det. Det er først når de kommer til Gode Hjelper Nettverk at koden får mening. Hun vever sammen alt vi føler, og alt vi vet. Hva kan dette bety? Og hva forteller det om at et hvert demokrati og enhver medbestemmelse, trenger et mangfold av perspektiv for å bli til gode løsninger som tjener alle? Hvilke følger får dette for klassens eller barnegruppas medbestemmelsesprosesser? Hvilke ferdigheter må øves opp? Hvordan kan det gjøres? Hva skjer egentlig når et samarbeid begynner å funkle?