Møte med Klima
Les
Spørsmål

Stå i ring og svar etter tur eller kast ei kongle til den neste som skal svare:
- Hvilket vær liker du best? Hva tror du naturen trenger mest?
- Har du noen gang vært redd for været? Hva slags vær?
- Hva gir deg håp når dere hører om klima?
- Hva tenker du når du hører dette? Klima er som jordas hukommelse. Det vi gjør i dag, blir husket i morgen.
Grupper eller familie: Dann lag og trekk lapper etter tur fra disse spørsmålene (1 poeng for riktig svar):
Hvilke ulike værtyper vet dere om som vi kan ha på jorda? Hvilket lag klarer flest?
Kan dere navnet på klimasonene på planeten? Hva heter vår hoved-klimasone i Norge? Er det områder som hører til i en annen klimasone? I så fall hvilken?
Lek og aktiviteter

- Finn naturmaterialer og lag klima som en skikkelse – kanskje med en årstid i håret, en værtype i øynene, en annen værtype i lomma som vi ikke kan se, men som plutselig kommer. Hva slags vær skal deres klimaskikkelse ha i hjertet? Hva skal skikkelsen hete? Presenter skikkelsen for de andre etter tur.
- Vi har mange gamle værtegn i Norge. Disse var viktige før vi hadde dagens værmeldinger fra Meteorologisk Institutt. Har du lyst til å spå været framover akkurat nå når du er ute på denne vandringen? Da kan du bruke et værtegn som går ut på å se mot vest. Det betyr at du må kunne navnet på himmelretningene. Vet du eller dere om flere enn vest? Hvor tror dere vest er fra der dere står nå? Er det noen måte å finne det ut på? Hvis himmelen er blå bortsett fra noen skyer i vest akkurat nå, da kan du regne med dårlig vær framover. Er det gråvær, men klart og blå himmel i vest, er godværet på vei. Fortell de andre hvordan dere tror været blir i morgen!
- Lag en klimadans ved å lage bevegelser for ulike værtyper, f.eks.:
- Sol = hopp og spre armer
- Vind = snurr rundt
- Regn = klapp lett på hodet
- Snø = sakte fall ned på bakken
- Gjør en dans med rekkefølge alle kan følge!
- Finn en smal stokk som det skal balanseres på. En på laget skal balansere. De andre skal hjelpe balansekunstneren med å holde seg på stokken. Gi en stokk, stein eller lignende til hen når hen kommer ut av balanse! Ta tiden og se hvilket lag som klarte lengst!
- Forklar hva et vippepunkt er med rot i denne leken. Forklar så hva vippepunktet for klimaet på planeten vår er.
Informasjon

Vær er det som skjer akkurat nå – som sol, regn, vind, varme.
Klima er hvordan været pleier å være over lang tid – f.eks. «Norge har kaldt klima med fire årstider».
Klimaendringer skjer når planetens gjennomsnittstemperatur stiger. Det gir mer ekstremvær, tørke noen steder og mer regn andre steder.
Klimaforandringer påvirker alt levende – også oss.
Klimaet foregår i hovedsakelig i de nederste lagene av atmosfæren, spesielt i troposfæren (Husker du regla?). Dette er det området der værfenomener som skyer, regn og vind oppstår. Atmosfæren er sammensatt av ulike lag, og selv om klimaendringer påvirker hele systemet, er det de nedre lagene som er mest relevante for daglig vær og klima.
Ulike værtyper:
- Vind: Luft som beveger seg i horisontal retning. Kan variere fra lett bris til sterk storm.
- Regn: Nedbør i form av vanndråper.
- Snø: Nedbør i form av iskrystaller.
- Tåke: Ei sky nær bakken som reduserer sikten.
- Tordenvær: Et uvær med lyn og torden, ofte ledsaget av kraftig regn og vind.
- Hagl: Nedbør i form av isklumper.
- Sludd: En blanding av regn og snø.
- Solskinn: Når solen er synlig og gir varme og lys.
- Sandstormer, spesielt i tørre områder.
Ulike klimasoner på planeten:
Tropisk klima:
Kjennetegnes av høy temperatur og mye nedbør hele året. Ofte funnet nær ekvator.
Subtropisk klima:
Ligger mellom den tropiske og tempererte sonen. Har varme somre og milde vintre, og kan ha tørre og fuktige områder.
Temperert klima:
Varierende temperaturer gjennom året med varme somre og kalde vintre. Ligger i midtre breddegrader.
Polart (eller arktisk) klima:
Ekstremt kalde temperaturer og lite nedbør, med lange, kalde vintre og korte, kalde somre. Ligger nær polene.
Værforholdene påvirkes også av sesongmessige variasjoner og klimaendringer. Se denne videoen: https://www.energiogklima.no/to-grader/innsikt/der-vaeret-kommer-fra