Møtet med Landjorda
Les

Grupper eller familie: Dann lag og trekk lapper etter tur fra disse spørsmålene (1 poeng for riktig svar):
- Sett deg på bakken og legg hendene flatt mot jorda. Kjenn etter:
- Er den kald, varm, våt, tørr?
- Hvor kommer egentlig jord fra?
- Hvilke deler tror du jord består av?
- Finn forskjeller:
- Finn to typer jord: én tørr, én våt – eller én lys, én mørk. Hva forteller det deg?
- Hvor mange levende mikrovesener tror dere bor i den jorda dere har sendt rundt? Sjekk hvem som kom nærmest!
- Finn et sted der du kan grave litt. Ta en liten neve jord i handa di og send den rundt til alle.
- Be alle si hvordan de synes den kjennes ut?
- Be alle si hva de synes den lukter? Prøv å beskrive den med ord som: mørk, søtlig, fuktig, lun, frisk, levende …
- Be alle vurdere jorda ved å løfte handa høyt (god = mye mikroliv), middels (middels med mikroliv) lavt (dårlig= lite mikroliv)
- Hvorfor trenger vi god jord?

- Lag et lite «jord-troll»: Lag en liten jordhaug og bruk naturmaterialer: pinner, stein, kongler, blader … til å lage et ansikt. Fortell de andre akkurat hva din jord vil si til oss mennesker i dag.
- Gå barbent et lite stykke, hvis det er trygt. Hvordan føles bakken? Hva er forskjellen på gress, jord og stein?

Informasjon: Jordsmonn består av mineralpartikler, organisk materiale, vann, luft og levende organismer.
Mineralpartiklene kan være alt fra sandkorn til leirpartikler.
Det organiske materialet inneholder karbon og er døde planter og dyr. Dette brytes ned og danner humus som altså er en bestanddel i jord.
Vann og luft fyller porene mellom partiklene.
Levende organismer inkluderer bakterier, sopp, meitemark og andre smådyr.
Jordsmonnet er påvirket av klima, topografi (formasjonen av terrenget), berggrunn og organismer, og er et dynamisk miljø som stadig er i endring.
Det spiller en viktig rolle i økosystemet og karbonsyklusen og er helt nødvendig for plantevekst.
Feste: Jordsmonnet gir plantene et fysisk feste, slik at de kan stå oppreist og absorbere næringsstoffer og vann.
Næringsstoffer: Jordsmonnet inneholder en rekke næringsstoffer som plantene trenger for å vokse, som nitrogen, fosfor, kalium og mange andre mikronæringsstoffer.
Vann: Jordsmonnet fungerer som et reservoar for vann, som plantene trenger for å utføre fotosyntese og transportere næringsstoffer.
Luft: Jordsmonnet inneholder også porer som gir rom for luft, slik at røttene kan puste og utføre sine funksjoner.
Mikroorganismer: Jordsmonnet er hjemmet til mange mikroorganismer, som bakterier og sopp, som er viktige for nedbryting av organisk materiale og frigjøring av næringsstoffer som plantene kan absorbere.
Uten jordsmonn, ville ikke planter kunne overleve og trives. Det er derfor viktig å ta vare på jordsmonnet og sørge for at det er sunt og fruktbart for å sikre plantevekst som jo er mat til oss. Vi har også masse mikroorganismer inni oss. Vi kan forestille oss at tarmene er «jordsmonnet» vårt. Når vi spiser mat gir vi egentlig mat til mikroorganismene som så bryter dette ned til stoffer kroppen vår trenger. De aller, aller fleste mikrober, faktisk 99 %, er ikke farlige, de er våre gode hjelpere og venner. På samme måte som at jordsmonnet har fått mindre mikroliv, har også vi fått mindre mikroliv i tarmene våre. Å lage mat av råvarer er mye bedre for mikrobene og oss enn å spise fabrikkproduserte produkter som gir seg ut for å være mat. Den industrielle matproduksjonen forringer tarmfloraen din. Å få jord på hendene forbedrer den.
Møtet med Landjorda
Skriv inn tekst her