Spørsmål

Grupper eller familie: Dann lag og trekk lapper etter tur fra disse spørsmålene (1 poeng for riktig svar):

• Hvor mye av det du har med deg / på deg nå, er plast eller tror du er laget av plast? Hvem av dere har minst og mest?
• Hvorfor tror du plast ikke passer inn i naturen?
• Hvor tror du plast kommer fra?
• Se deg rundt. Hva er laget av naturen? Hva er laget av mennesker?
• Hva skjer med ting etter at vi er ferdige med dem?
• Lukk øynene og tenk at du er en plastpose som har blåst av gårde. Hvor har du vært? Hva har du sett? Er du alene?

Lek og aktivitet

· Hvis dere finner plast i naturen (bare rene og trygge ting):

· Legg ut ulike ting fra sekken og naturen (f.eks. plast, papir, kongle, epleskrott, metallboks). Sorter i to hauger: «Går tilbake til naturen» og «Trenger hjelp for å komme tilbake

Én er plastposen, én er vinden. Vinden blåser posen rundt i naturen. Hvor havner den? Hva ser den?

Finn veien hjem:

Lag en løype hvor plastposen skal tilbake til resirkulering. Hinder underveis:

– Dyrehabitat

– Elv

– Vei

– Komposthaug

Målet er å finne veien til et bedre sted (gjenbruk eller plastinnsamling).

Sporlek:

Gå en liten runde og se etter menneskespor: søppel, tråkk, byggeting. Hva slags spor vil dere selv legge?

Ekstra: Refleksjon / familietanke:

«Noe som ikke råtner, må få en ny oppgave. Kanskje vi også må tenke nytt – om hva vi lager, og hva vi lar bli igjen.»

Informasjon

Plast er laget av olje, som kommer fra fossile rester under jorda.

En plastpose kan bruke hundrevis av år på å brytes ned – og blir til bittesmå plastbiter som ikke forsvinner.

Mange dyr tror plast er mat. Det kan skade fugler, fisk og havdyr.

Plast kan være nyttig for oss mennesker på kort sikt, men når vi kaster den feil, skader den naturen.

Plast er et syntetisk materiale som er satt sammen av lange kjeder av molekyler kalt polymerer. Disse polymerene er ofte laget av olje eller gass, og kan formes til et bredt utvalg av produkter. Plast er nyttig fordi det kan være lett, sterkt, holdbart og formbart, men det er også et miljøproblem fordi den ikke kan brytes ned mer enn til mikroplast som forurenser miljøet.

Disse kjedene er veldig lange, sterkt bundet sammen og ofte helt uten svakheter som naturen kan gripe tak i. Mikroorganismene i jord og vann, bakterier og sopp, vet ikke hvordan de skal "klippe opp" disse kjedene, fordi de aldri har møtt slike stoffer før i naturen.

Plast er menneskeskapt og laget for å ikke råtne. Det skal tåle: Vann, Sollys, Luft, Mikroorganismer. Det betyr at plast ikke brytes ned av de naturlige kreftene som ellers tar seg av døde blader, matrester eller treverk.

For at noe skal brytes ned i naturen, må det finnes enzymer – små kjemiske «sakser» som klipper opp molekyler.

Naturens enzymer kjenner igjen stoffer som karbohydrater, fett og proteiner, men ikke plast. Selv om plast kan brytes opp fysisk (av sol, salt, slitasje), blir det bare til mindre biter: mikroplast.

Kjeden brytes ikke kjemisk opp, så stoffene forblir i naturen i hundrevis, kanskje tusenvis av år.

https://www.google.com/search?q=hva+er+plast%3F&sca_esv=422b56c65b0d1f3c&biw=1171&bih=573&sxsrf=AE3TifO5ylcCT2KjtIaEHef9wWmjRIHJVw%3A1750936438278&ei=ditdaPTUEIP-wPAP-ePLsAI&ved=0ahUKEwj057XD-o6OAxUDPxAIHfnxEiYQ4dUDCA8&uact=5&oq=hva+er+plast%3F&gs_lp=Egxnd3Mtd2l6LXNlcnAiDWh2YSBlciBwbGFzdD8yBRAAGIAEMgYQABgHGB4yBhAAGAcYHjIGEAAYBxgeMgYQABgHGB4yBhAAGAcYHjIGEAAYBxgeMgYQABgHGB4yBhAAGAcYHjIIEAAYBxgKGB5ImidQmwVYuhhwAngBkAEAmAFboAH7BKoBATm4AQPIAQD4AQGYAgugAqcFwgIKEAAYsAMY1gQYR8ICBBAjGCeYAwCIBgGQBgiSBwIxMaAHnjKyBwE5uAefBcIHBTAuMi45yAcm&sclient=gws-wiz-serp#fpstate=ive&vld=cid:bcbb4594,vid:XDPQgizJcS4,st:0

I moderne biler er opptil 20 % laget av plast. Store deler av maten du kjøper er pakket i plast eller har plast som det materialet som er i kontakt med matvaren. Selv innsiden av juice- og melkekartongen, ølboksen og hermetikken har et plastbelegg.

Til og med produkter pakket i glass har som regel lokk med plastmateriale på innsiden.

Ifølge Miljødirektoratet er de største bidragene av mikroplast fra Norge slitasje av bildekk, maling og gummigranulat fra kunstgressbaner, men også slitasje av tekstiler, kosmetikk og plastproduksjon bidrar.