Spørsmål

Gruppa eller familien som er på Poella-tur, danner lag og trekker tall-lapper etter tur fra disse spørsmålene (1 poeng for akseptert svar (riktig / godt / treffende / logisk ...):

1. Finn tre ting rundt deg som trenger sola for å eksistere. Forklar hvorfor de trenger sola.
2. Husker du navnet på de tre typene stråler fra sola?
3. Kan du med sansene dine merke (føle, se) de tre stråletypene? Hvilke? Hvordan merker du dem?
4. Hvilke følelser får du av solskinn? Har du noen gang kjent at sola har trøstet deg?
5. Lukk øynene og kjenn sola mot huden. Hva sier den til deg? Hva vil du svare?
6. Hvordan føles det å være i skyggen, og hvordan føles det i lyset?

Leker, aktivitet

• Tegn sola som en venn som gir deg gaver. Hvilke gaver har den med til deg?
• Tenk deg at du møter sola som en person. Hvordan vil du at den skulle se ut? Tegn den med kostyme på.
• Bruk et forstørrelsesglass (med forsiktighet!) og se hvordan sollyset kan samles. Hva skjer? (Kun sammen med voksne og med sikkerhet i fokus.)
• Solstråle-lek: En person er sola og sender ut stråler (roper vekselsvis): «Varmeståle!», «Lysstråle!», «UV-stråle!»). De andre må reagere fort. Den siste til å reagere er ute av leken eller den første får poeng:

* «Varme!» = legg deg helt ned og slapp av.

* «Lys!» = stå rett opp og spre armene som en plante.

* «Fare!» = finn skygge raskt!

Informasjon

Uten sollyset, ingen fotosyntese eller liv på jorda. Sola sender tre typer stråler til jorda:

• Lysstråler
• Varmestråler
• UV-stråler

Hva er UV stråling?

UV står for ultrafiolett stråling, Sola sender ut flere typer stråling, Synlig lys er den delen av strålingen vi ser. UV-stråling ser vi ikke. UV-stråling deles inn i tre hovedtyper etter bølgelengde: UV-A har bølgelengde på 315-400nm (1 nanometer, nm, er en millondels millimeter), blir ikke hindret av ozonlaget, og betraktes som mindre skadelig enn UV-B.

UV-B, med bølgelengde 280-315 nm, vil normalt i stor grad tas opp (absorberes)av ozonlaget. Med et gradvis tynnere ozonlag, vil stadig mer av UV-strålingen som når jordoverflaten komme i form av UV-B. Et tynnere ozonlag, vil føre til økt skade på planter og dyr. Graden av UV-B-skader avhenger av hvor store mengder atmosfærisk ozon som kan fungere som et filter, solens vinkel på himmelen og skydekket, som også skjermer jorda for en del av den ultrafiolette strålingen.

Det er UVB-stråler (ultrafiolett B-stråling) fra sola som:

• Stimulerer produksjon av D-vitamin i huden

• Gjør huden brun ved å øke produksjonen av melanin

• UVA-stråler: Trenger dypere ned i huden og bidrar til aldring og rynker. De gir også en viss brunfarge, men påvirker ikke D-vitaminproduksjonen.

• UVB-stråler: Er sterkest midt på dagen og er hovedårsaken til solbrenthet – men de er også nødvendige for at huden skal danne D-vitamin og gi den naturlige brunfargen.

UV-C, med bølgelengde 200-280 nm, er dødelig. Heldigvis blir UV-C fullstendig absorbert av stratosfærisk ozon og oksygen. Selv med en sterk ozon-uttynning, vil UV-C ikke trenge igjennom atmosfæren.

Global oppvarming forsterker problemene. Et varmere klima gjør at smittebærende insekter kan overleve i tempererte områder. Kombinasjonen av en økning av infeksjonssykdommer i et varmere klima og den evnen UV-B har til å nedsette immunreaksjoner, kan føre til alvorligere og mer utbredte infeksjonssykdommer i framtiden, mens vaksinasjonsprogrammene blir mindre effektive.

Flere av de siste vintrene har det imidlertid forekommet menneskeskapt forurensning som har forrykket denne balansen slik at man kan oppleve meget lave ozonverdier også på vårparten. Dette skyldes en kombinasjon av lave temperaturer i stratosfæren og økte mengder av ozonødeleggende stoffer.

Nå er forskerne bekymret for at drivhusgasser også skaper f.eks. en kjøligere atmosfære over arktisk som igjen gjør at forholdene for å bryte ned ozonlaget forsterkes. Det kan gjøre at effekten av reduserte utslipp av ozonnedbrytende stoffer oppveies delvis av utslipp av klimagasser

(Kilde: https://uv.nilu.no/faq)