Plattform for en bærekraftig økonomi

Sammen med flere medlemsorganisasjoner har vi initiert en plattform som skal jobbe for utviklingen av en bærekraftig økonomi

Hva består problemet i?

Naturen og mennesket

All menneskelig aktivitet avhenger av natur. Men naturen har tålegrenser. Videre er det slik at dagens økonomiske system ikke evner å fange opp og ta hensyn til disse grensene. Snarere er det slik at vi har en økonomi som fremmer økonomisk vekst som i sin tur medfører økt bruk av naturressurser og tilsvarende økt produksjon av avfall. Begge disse faktorene er skadelig for naturen og dermed også for oss mennesker. Forskning dokumenterer at det er sterk kobling mellom økningen av bruttonasjonalproduktet i verdens land og forbruk av ressurser. I dag forbruker vi globalt det 1,7 jordkloder kan skaffe av ressurser. Om alle skulle leve som oss nordmenn, ville vi trengt 3,6 kloder.

Vi har trodd at økonomisk vekst er ensbetydende med økt livskvalitet. Det er riktig at opp til et visst nivå øker livskvaliteten med økt forbruk. Men i land som Norge ligger vi i gjennomsnitt langt over dette nivået. Forskningen er entydig: Sosiale relasjoner og meningsfylt arbeid er viktigere for livskvaliteten enn høyt forbruk. Videre er økonomisk ulikhet årsak til redusert livskvalitet. Så i tillegg til at den totale ressursbruken må ned, trengs omfattende omfordeling av inntekt, ressurser og makt. Dette gjelder ikke minst på tvers av land, hvor rike land som Norge må sørge for at de ikke overforbruker natur og mennesker andre steder i verden, slik tilfellet er i dag.

Det gir ikke mening at vi fortsatt har økonomisk vekst som mål for land som Norge når det ikke gir økt livskvalitet, men undergraver den på lengre sikt. Men gitt dagens system, står politikerne i en tvangssituasjon. Å ta hensyn til tålegrensene – redusere veksten – vil resultere i økte sosiale problemer/arbeidsløshet. Derfor tør man ikke synliggjøre eller vektlegge vekstkritikk politisk. I stedet håper man at teknologisk utvikling skal fjerne konflikten mellom vekst og naturbelastning. Dette er urealistisk, og vi trenger systemendringer som gjør at det ikke lenger blir en motsetning mellom å sikre naturverdier og ta sosiale hensyn.