Plattform for en bærekraftig økonomi

Sammen med flere medlemsorganisasjoner har vi initiert en plattform som skal jobbe for utviklingen av en bærekraftig økonomi

Problemet

Klima- og naturkrisene og de store ulikhetene i verden viser tydelig at vi fordeler og utnytter naturens ressurser på en måte som ikke er bærekraftig. Utfordringene er voksende, noe som viser at dagens beslutningssystemer ikke evner å løse dem. Det kreves derfor systemendringer på flere nivåer i samfunnet.

Visjon

Et samfunn bygget på en bærekraftig økonomi
— en økonomi som sikrer livskvalitet for alle, i dag og i fremtiden, innenfor planetens tålegrenser

Veiviser

Smultringmodellen er en veiviser for utviklingen mot en bærekraftig økonomi

Vi må gå fra en verden der tålegrenser er overskredet samtidig som svært mange likevel ikke får dekket sine grunnleggende behov...

...til en verden som er trygg og rettferdig, hvor økonomien er innenfor tålegrensene samtidig som alle får dekket sine grunnleggende behov

Hva består problemet i?

For å kunne løse utfordringene, trenger vi en grunnleggende forståelse av årsakene bak problemene og god innsikt i muligheter som finnes. Det gjelder hva som sikrer god livskvalitet og det faktum at økonomien både er avhengig av og påvirker naturgrunnlaget. Alt henger sammen med alt. Påvirkninger ett sted får konsekvenser andre steder. Derfor må helhetlig og systemisk tenkning framheves. Vi har valgt å dele inn problemanalysen i tre områder:

Naturen og mennesket

Mennesket, samfunnet og økonomien

Politikken og sivilsamfunnets rolle

Prinsipper for en bærekraftig økonomi

Basert på målet om livskvalitet for alle innenfor planetens tålegrenser, og problemanalysen ovenfor, er følgende prinsipper viktige:

Bygge økonomien på demokratiske prinsipper
Se økonomien som del av naturen
Fremme livskvalitet og sikre at grunnleggende behov dekkes
Skape en økonomi som fordeler arbeid, inntekt, ressurser og makt rettferdig
Vektlegge helhet og inkludering. Handlinger på ulike områder i samfunnet – økonomi, politikk, sivilsamfunn – påvirker hverandre og må sees i sammenheng
Bygge økonomien slik at den ikke er avhengig av å måtte vokse i pengemessige termer
Vektlegge fellesskap; forme økonomien så den fremmer det positive og skapende potensialet hos mennesker, vår evne til samarbeid og omsorg
Skape en økonomi som gjenoppbygger natur
Sikre at omstillingsprosessen ivaretar hensynet til alle som arbeider i næringer som må nedskaleres eller omstilles
Sikre meningsfylt arbeid for alle

Eksempler på konkrete endringer

Prinsipper må omsettes i konkrete endringer

Sivilsamfunn og politikk

Et viktig steg vil være å skape arenaer for økt deltakelse fra sivilsamfunnets side – et fordypet demokrati – som både kan utløse kreativitet, fremme langsiktighet og både engasjere og ansvarliggjøre oss som samfunnsmedlemmer i omstillingsprosessen. En måte kan være å etablere kommunale folkepaneler/bærekraftsråd som har til oppgave å vurdere om kommunale vedtak er bærekraftige. De settes sammen av et tilfeldig utvalg av befolkningen som får i oppgave å vurdere langsiktige konsekvenser. De kan gis oppsettende myndighet – rett til å midlertidig stoppe et vedtak – og dermed gi rom for at befolkningen allment kan trekkes inn i samtalen om hva som er gode, bærekraftige beslutninger og rammebetingelser lokalt.

Tilsvarende kan et nasjonalt folkepanel/bærekraftsråd knyttes til Stortinget. Andre muligheter er å etablere en egen komite for bærekraft eller et bærekraftens hus i Stortinget. I begge tilfellene er mandatet å utvikle langsiktige strategier for et bærekraftig samfunn. Et bærekraftens hus – med medlemmer som er valgt ved ordinære valg – kan gis vetorett mot vedtak i det ordinære Stortinget som de finner ikke er bærekraftige. Dette vil kunne representere et kraftfullt vern mot kortsiktighet.

Tanken bak alle disse forslagene er at man ved å definere roller og prosedyrer som gir en sterk styrking av det langsiktige kan bryte trenden med kortsiktig kamp mellom særinteresser og gjennom det skape vilkår for en bærekraftig økonomi.

Det økonomiske beslutningssystemet

Et hovedpoeng med det endrede politiske beslutningssystemet er at det, i langt bedre grad, skal bli i stand til å endre rammebetingelsene for de økonomiske aktivitetene. Disse aktivitetene skaper goder, men i dagens form ødelegges grunnlaget for langsiktig livskvalitet og for bevaring av naturverdier. Igjen må løsningene bli til underveis, men vi vil peke på noen muligheter.

Et alternativ er å styrke dagens system med avgifter og reguleringer rettet mot å verne det naturgitte livsgrunnlaget. Men slik politikk møter sterke motreaksjoner fra økonomiske interesser som føler seg truet. Dette er en viktig grunn til at klima- og naturkrisene forverres. Denne fastlåste situasjonen synes å kreve strukturelle endringer i det økonomiske systemet selv – kort sagt styrke mulighetene for å ta samfunnsmessige hensyn på det økonomiske området. Dette kan skje på ulike måter, noe følgende eksempler illustrerer:

Mer offentlig styring av investeringene
Økt offentlig kontroll med produksjonen av kreditt og private investeringer
Skattlegging som fremmer vern av natur og miljø og som sikrer reell utjevning – eksempel karbonavgift til fordeling
Utvikle og støtte bedriftsformer som produserer for samfunnsnytte og ikke for profitt (tilrettelegge for økoentreprenører, bedrifter eid av lokalsamfunn, arbeiderstyrte bedrifter, kooperativer, økt innslag av offentlig eie) og som har små lønnsforskjeller
Politisk styring av kapitalbevegelser mellom land

Vi anser punkt 4 som særlig viktig. Vi trenger å utvikle bedrifter som ikke er avhengig av vekst for å fungere godt – som ikke investerer penger for å tjene mer penger – men der målet er å produsere for livskvalitet. For at disse skal vokse fram og etter hvert kunne dominere økonomien, trengs politisk støtte i form av lovverk og økonomiske rammebetingelser som gjør det mulig å skape nye og omdanne eksisterende bedrifter ut fra et slikt formål.