Her følger et sammendrag av 6. kapittel og 6. prisnipp i Smultringøkonomi. Det er basert på den danske utgava og om det oppgis sidetall, er det fra denne utgava. Et sammendrag er alltid en tolkning av teksten; hva som er viktig og hvordan det kan forstås. Det beste er å lese bare boka eller boka i tillegg!  

Utform en økonomi som gjenoppbygger natur!

Fra et syn som sier «veksten rydder opp igjen» (altså: vekst i ny teknologi vil senke miljøproblemene) til et syn som sier «utform bevisst økonomien til bæredyktighet». (Fra nedbrytende til bæredyktig utformet industri).

Fra vekstøkonomiens fortelling om «no pain no gain» og ta-lag-bruk-kast - til smultringøkonomiens sirkulærøkonomi

Innledning

KR innleder med den indiske studenten som sier «Fattige land er for fattige til å være grønne». Dette er kortversjonen av fortellingen som lenge har hatt grep om bevisstheten vår om at fattige land heller ikke behøver å være grønne, for veksten vil rydde opp igjen i forurensning og overforbruk. En miljø-økonom i Verdensbanken sier «Vekst nå, rydd opp senere, virker ikke». Det er mye smartere å skape økonomier som er bærekraftige – bæredyktig økonomisk utforming for det 21. århundret!

Det er ikke sikkert at det som stiger, faller!

Når? Hvem? Hva?

1990 -> Gene Grossman og Alan Krueger: Undersøkte BNP-data for lokal luft- og vannforurensning i ca. 40 land: Forurensningen stiger først, så faller den. Dette ga den tueformete grafen, den miljømessige Kuznetskurven. Selv om de tok mange forbehold, ble det til et globalt mantra.

Mariano Torras og James K. Boyce: Konkluderte med at det ble bedre miljømessig kvalitet der hvor inntekten blir mer likt fordelt, mindre analfabetisme og større respekt for politiske - og borgerrettigheter. Altså folkets makt, ikke øk. vekst!

Tommy Wiedmann, en ledende ekspert i analyse av internasj. ressursstrømmer

1990-åra:  John Tillman Lyle: «Med tida ødelegger et enveissystem det landskapet det er avhengig av»

Janine Benyus: En design-mission som bidrar til å reetablere naturens ødelagte kretsløp. Vi må bli fullgyldige deltakere i alle naturens kretsløp. Vi må for eks. lære oss CO2-kretsløpet og deretter på fosfor, kvelstoff og vann. Naturen er modell, målestokk og mentor. Vi må lære av 3, 8 mrd. års eksperimenter.

Se den nedbrytende, lineære økonomien i øynene

Vi må slutte med å lete etter økonomiske lover som demonstrerer at vekst gir miljømessig sunnhet. Økonomi handler ikke om lover, den handler om utforming! Evig vekst er naturstridig! Ideen har gjort mange rike, men er feil fordi den strider mot naturen som er sirkulær. Industrien har brutt det naturlige kretsløpet, utpint jordas ressurser og kastet for mye avfall i naturens dren. Økonomisk teori anerkjenner de negative «eksternalitetene» og foretrekker å håndtere dem med markedsbaserte redskaper: kvoter og skatter. Det betyr: Legge tak på samlet forurensning, tildele eiendomsrett ledsaget av kvoter og la markedet sette pris på retten til å forurense. Eller skattlegge med et beløp som tilsvarer forurensningens sosiale kostnader og la markedet avgjøre hvor mye forurensning vi har råd til. Denne politikken kan ha avgjørende innflytelse, eksempel: Bruk av pristrapper (s 279): Fordelen er at det ikke hindrer folk i nødvendig forbruk og avhenger ikke av statsregulering. Noen steder er første trinn med vann gratis.

Men ulempen med systemet er at det allikevel er bare lempende, for det når sjelden et påkrevd nivå. I et systemteoretisk perspektiv er kvoter og skatter til for å avhjelpe skadene fra tidligere forurensning og gi håndtak til litt atferdsendring. Mot dette kan man påvirke systemet langt mer inngripende hvis man endrer det paradigmet som dikterer systemets målsettinger.

Et enveissystem er nødt til med tida, å ødelegge det landskapet det er avhengig av! Strømmen beveger seg uavvendelig mot det punktet hvor den ikke kan strømme lenger! Det fortærer sine egne næringskilder! Vi trenger et bæredyktig paradigme.

Er det plass til næringslivet i Smultringen?

Fra nedbrytende til bæredyktig utformet industri.

Motforestillingene / responsene:

1. La det stå til: Forretningsmodellen gir så god avkastning nå!
2. Vi skal gjøre de tiltakene som lønner seg: Noen snyter, noen anskaffer et miljømerke. Det er ikke nok å gjøre mer enn konkurrentene eller gjøre mer i år enn forrige år!
3. Vi skal gjøre vår del: Hvor mye av den miljøkaka er vår? Retten til å forurense er en ressurs en skal kjempe seg til.
4. Vi skal ikke gjøre skade: Null miljøpåvirkning. Bra og veldig bra hvis det gjelder alle typer ressurser. Men mission 0 er en merkelig visjon for en industriell revolusjon (som å stoppe på terskelen). Vi må gjenoppfylle!
5. Vær gavmild! Å gi tilbake til de levende systemene er en måte å være i verden på! Naturen er modell, målestokk og mentor. Vi må lære av 3,8 mrd. års eksperimenter. Det er ingen grunn til å endre verdigrunnlaget trinn for trinn: Det er langt mer visjonært å forvandle verdigrunnlaget lik forvandlingen fra en larve til en sommerfugl!

Den sirkulære økonomien går i lufta

Sirkulærøkonomien (eg. kretsløpsøkonomi fordi 100 % går ikke) er gavmild – bæredyktig. Den er sommerfuglen. Larven var lineær. Avfall fra en (alle komponenter) er det samme som næring for en annen, enten biologisk eller teknisk. Og det høstes ikke hurtigere enn naturen gjendanner råstoffer. Eksempel: Kaffebønner.

Nedbrytende industri

Kretsløpsøkonomi

Verdien her er pengebasert og skapes ved hele tida å etterstrebe lavere omkostninger og større salg. Resultatet er intens gjennomløpning av råstoffer

Råstoffgjennomløpet omdannes til et kretsløp, men den ekte forvandlingen kommer av et nytt verdibegrep: Livet. Den velstanden som ligger i velstandens kilde. I siste instans livets regenerasjonsevne drevet av solas energi.

Velkommen til den gavmilde by

Still gjenoppbyggende og bæredyktige spørsmål, ikke nedbrytende.

Bangladesh sikter mot å bli verdens første land drevet av solenergi. Økonomien må støtte spede teknologier og foretak som er i tråd med byen over.

Gavmild økonom søkes

På tross av potensialet i sirkulær produksjon, er det en utfordring å få det til i møte med mainstream tenkning. Men det er interesse for å oppnå sirkulære fordeler. Tjenester i stedet for maskiner, f.eks. printertjenester. Bæredyktig utforming av industrien kan kun realiseres fullt ut hvis den understøttes av en bæredyktig utformet økonomi. Markedet, staten og allmenningene må finne en ny balanse. Formålet må omdefineres. Målemetoder som belønner bæredyktige suksesser. Må vokse ut av innovative eksperimenter.

Den sirkulære framtida ligger åpen

Behovet for kretsløpsøkonomi har inspirert til dannelsen av OSCE Open Source Circular Economy for å lage vitenallmenning som er nødvendig for å slippe løs sirkulærøkonomiens fulle potensiale. Individuelle virksomheter kan ikke klare dette. Det er helhetens felles samspill som skaper de selvfornyende økosystemene. Sirkulær produksjon er nødt til å være open source fordi prinsippene bak OS er den beste matchen med den sirkulære økonomiens behov. Nøkkelen er gjennomsiktighet. Varedeklarasjonen bør være OS så enhver kan gjenbruke materialene. (Asknature.org.)

• Moduloppbygging
• Åpne standarder
• Open source
• Åpne data

Standardiserte komponenter

Næringslivets formål omdefineres. Body Shop som eksempel på gavmild organisasjon. Det mest virksomhetsansvarlige et firma kan gjøre er å omskrive vedtektene så de får et livsmål forankret i fordeling og bærekraft og deretter styre og arbeide mot dette målet.

Finanssektoren i livets tjeneste

Men det må finansiering til i tråd med verdiene. Profitten må ikke gå på bekostning av menneskerettigheter, miljøregler og samfunnet. En tidligere direktør i JP Morgan, John Fullerton, sa: Gradvis innså jeg at det økonomiske systemet i virkeligheten er årsak til miljøproblemene og at det er finanssektoren som driver det økonomiske systemet (s 305). Det er 8 nøkkelprinsipper i flg. Fullerton som er grunnlaget for alle komplekse levende systemer, bl.a.:

• Velstand må betraktes holistisk
• Tingene skal være i det rette forhold
• Man skal etterstrebe balanse
• Utforme en bæredyktig finanssektor. Statlige utviklingsbanker kan tilby tålmodig kapital.
• Omlegging av valutaer

Eksempel fra Gent med lokal valuta (307-308)

Inn med partnerstaten

• Staten spiller en avgjørende rolle i få slutt på den nedbrytende økonomien ved å gå inn som forandringsparat investor og ved å styrke allmenningsdynamikken. Regjeringer har pleid å beskatte det de kan og ikke det de burde. Ved å beskatte vinduer får man mørke hus, ved å beskatte ansatte får man en arbeidsløs økonomi. Man bør beskatte begrensede ressurser.
• I tillegg: Subsidier til investering i bærekraftig energi og effektiv ressursutnyttelse. Det flytter oppmerksomhet. Renovering bruker noenlunde samme mengde energi, bruker langt mindre vann og færre nye råmaterialer og skaper ny jobber. Det antas 500 000 nye jobber i Frankrike, 400 000 i Spania, 200 000 i Nederland.
• Supplere med lovgiving: Kun tillatt med livsvennlig kjemi, nettonull og nettopositive industristandarder.
• Økonomen Mariana Mazzucato mener den private sektor ikke vil gjennomføre en så radikal omstilling av økonomien som det er bruk for. Kun staten kan stille så tålmodig finansiering til rådighet. Kina gjør dette.
• Eksempler: flest når det gjelder byfornyelsesinitiativer, f.eks. bli klimapositive, dyrke 70 % av byens fødevarer lokalt, bevaring av grønne områder, puste nytt liv i lokalsamfunnet og kulturlivet med lokale bedrifter og arbeidsplasser, strøm fra bærekraftig energi, … Miljøundervisning
• Vi må korrigere velstandsbegrepet.

De levende målemetoders æra

• Målemetodene må avspeile misjonen. Pengemessige målemetoder er ikke nok. En bæredyktg økonomi skaper mye mer verdi: menneskelig, samfunnsmessig, miljømessig, kulturell og fysisk. https://environmentaldashboard.org/. Offentlige dataskjermer viser løpende byens forbruk av vann og el. Samt elvas helsetilstand.
• Kan en lage likedan målemetoder for næringslivet som for byene? Deretter kan vi belønne deres høye poengtall med lavere skatter og fordeler ved å inngå offentlige innkjøpsavtaler.