Endret arealutnyttelse
Denne delen av planetens tålegrense
handler om grunnleggende endringer av naturlandskap, for eksempel gjennom avskoging, industrielt jordbruk og urbanisering. Jo færre grønne arealer, jo mindre naturlig karbonbinding, gjenvinning av fuktighet og leveområder for dyreliv. Grønne arealer er avgjørende for jordsystemets helse. Globalt har de gjenværende skogområdene i alle tre biomene (typer biologiske samfunn), tropisk, boreal og temperert skogsamfunn, falt under de sikre nivåene.
Arealutnyttelse handler altså om hva vi bruker jordas overflate til. Før var det mest natur. Men så endret vi arealet med jordbruk, skogbruk, industri, store byer og mange veier. Jordas tilstand styres først og fremst av utbredelsen av de største skogsystemene: De tropiske regnskogområdene i Amazonas, Kongo og Indonesia. I tillegg må vi bevare de tempererte og boreale skogene på den nordlige halvklode.

Vekstøkonomien har skapt problemet
fordi det har profitt og dermed vekst som formål. Det betyr at arealer for energi- og industriproduksjon, til hyttefelt, kontorlokaler og infrastruktur for varetransport blir svært viktig. I dag betyr dette stadig beslaglegging av urørt natur og til og med opphevelse av tidligere vedtak om varig vern.
Smultringøkonomien endrer formålet og vil gjenoppbygge unødvendige grå arealer
er tuftet på en helt annen logikk og f. eks.
- blitt designet, ikke bare for å stoppe nedbyggingen av natur, men for å gjenoppbygge den.
- brutt opp unødvendig asfaltering
- lagt ned unødvendig industriproduksjon
- stanset bygging av unødvendig infrastruktur
- stanset hyttebygging. (Folk oppfordres til å dele på bruken)
- satset på mangfoldig og småskala energiproduksjon
- satset på å snu urbaniseringstrenden og fordele bosettingen mer jevnt utover landet.
Problemet er at nå er det omtrent halvparten igjen av de grønne områdene og bare 25 % som vi mennesker ikke har tatt i bruk. Våre beslag på naturen betyr at mange planter og dyr mister bostedene sine og maten sin. De står i fare for å dø ut eller har forsvunnet helt. I tillegg slippes det ut mye CO2 som før var lagret i skogen og i jorda. Det skaper klimaendringer. Landarealets rolle i å sirkulere vann, nitrogen og fosfor undergraves.
For at livet skal trives og blomstre, må vi ha mye grønt og et mangfold av arter blandet sammen. «Halve jorden» er et forslag til en strategi for å bevare det biologiske mangfoldet og de naturlige økosystemene. Når det gjelder skoger er det foreslått å beholde 75 % av de opprinnelige skogsområdene. Det vi har klart å bevare av de opprinnelige skogene er 62 %. Derfor bør vi både bevare det som er igjen og gjenskape de områdene vi tidligere har ødelagt. Vi trenger å produsere mat på nye måter og steder, f. eks. på hustak, plener, i parker og i skolegårdene. Vi kan også tenke oss om, om vi trenger alt vi har lyst til å bygge oppå jorda eller i skogen.
(som regnskogen, tundraen, savannene, våtmarkene og boreale skoger)