I denne podkastserien legger vi en bredere forståelse av økonomi til grunn enn det som er vanlig. Økonomi handler ikke først og fremst om penger, markeder eller finans­iell vekst, men om hvordan vi som samfunn bruker natur til å produsere og fordele det vi trenger for å leve gode liv. Med andre ord: økonomi dreier seg om å dekke menneskelige behov i vid forstand innenfor de rammene som naturen setter.

All produksjon – også av tjenester – krever energi og materialer fra naturen. Den økonomiske prosessen kan derfor forstås som et samspill mellom mennesker og natur. Men den er også et samspill mellom mennesker. Økonomien består av regler for hvem som har tilgang til naturressursene og under hvilke betingelser. Regler definerer også betingelser for produksjonen og hvordan produkter og inntekt fra produksjonen fordeles. Institusjoner, maktstrukturer og verdier blir derfor sentrale.

Disse forholdene varierer mellom samfunn og over tid – dvs. økonomier organiseres på ulikt vis. Markeder er bare én av flere måter å ordne økonomisk aktivitet på. Vi kan samarbeide like gjerne som å kjøpe og selge. Selvforsyning spiller en viktig rolle i mange samfunn. Ulønnet arbeid, som omsorgsarbeid og husholdsarbeid, er helt sentralt for å dekke menneskelige behov, selv om det ofte usynliggjøres i tradisjonell økonomisk analyse.

Målene med økonomien er ikke gitt én gang for alle. I vår økonomi er målet om å tjene mest mulig penger en viktig drivkraft. Men den kunne også vært organisert rundt å dekke grunnleg­gende behov. Hva vi oppfatter som behov og hvordan disse best kan dekkes, formes videre i et samspill mellom biologiske forutsetninger, sosiale og politiske prosesser. Vi påvirkes av reklame, og i vårt samfunn er det ofte av stor verdi å ha det nyeste. Slik har det ikke alltid vært. Videre kan det også oppstå motsetninger mellom hva vi subjektivt ønsker og hva som faktisk bidrar til gode liv for oss som mennesker og som sikrer et bærekraftig samfunn.

Standard økonomisk teori framstiller markedsøkonomien som et nøytralt system. Der kan alle skaffe seg det de mest ønsker. I podkasten legger vi et annet syn til grunn. Ingen økonomiske systemer er verdinøytrale. Vår form for markedsøkonomi fremmer verdier som kan kjøpes og selges og prioriterer interessene til de som har mye å kjøpe for. Andre måter å organisere økono­mien på fremmer andre verdier og interesser. Kombinasjoner av ulike systemer kan derfor bidra til at et bredere sett av verdier dekkes. Økonomiske beslutninger har konsekvenser for både natur og mennesker og skaper derfor politiske spørsmål som ikke kan 'løses' en gang for alle. Snarere må de løftes fram og vurderes åpent.

Et formål med podkasten er å gi innsikt til hjelp i en slik samfunnsmessig samtale. Vi ønsker å fremme en måte å tenke om økonomi på som gir et godt grunnlag for å analysere dagens kriser og for å utforske hvordan vi kan utvikle en økonomi som faktisk tjener mennesker innenfor naturens grenser.

Podkasten tar utgangspunkt i at institusjoner er helt sentrale for å forstå hvordan økonomien faktisk fungerer. Institusjoner kan enkelt beskrives som samfunnets 'spilleregler' – de rammene som former hvordan vi handler og samhandler med hverandre.

Mer konkret klassifiserer vi institusjoner som tre typer regler: konvensjoner, normer og formelle regler (lover). Konvensjoner handler om hvordan det forventes at ting gjøres og forstås – for eksempel ord og grammatikk (språket), målesystemer eller hverdagslige praksiser. Normer går et steg videre ved å si noe om hva som er riktig/hva vi bør gjøre, som å vise respekt for andre eller ta hensyn til naturen. Formelle regler, som lover, er i tillegg basert på et system for håndheving gjennom myndigheter og domstoler. Det er viktig å merke seg at organisasjoner som bedrifter, stater og universiteter ikke er institusjoner i denne betydningen. De er aktører som både fungerer og får sitt særpreg i kraft av de institusjonene de er basert på.

Institusjoner gjør komplekse samfunn mulige. De skaper forutsigbarhet og koordinering i hverdagen vår, og de gir mening til handlingene våre. Samtidig former de oss som individer: Gjennom oppvekst og erfaring lærer vi hva som forventes av oss i ulike roller – som forbrukere, arbeidstakere, borgere eller beslutningstakere. Dermed er institusjoner ikke bare noe vi lager – de er også med på å forme hvem vi er og hvordan vi handler.

Dette er avgjørende for å forstå økonomien. Økonomien er ikke et naturlig system som fungerer av seg selv, men et samfunnsskapt system bygget på politisk formulerte institusjoner. De bestem­mer hvem som har tilgang til ressurser, hvordan produksjonen skjer, og hvordan gevinster og kostnader fordeles. Eiendomsrett, markedsregler, selskapsformer og finans­systemer er alle slike institusjoner. De påvirker både hva som produseres, hvordan det produseres, hvordan produksjonen fordeles og hvilke konsekvenser produksjonen får for natur og samfunn. Institusjoner bestemmer dermed også hvordan vi håndterer utslipp og avfall. Konflikter om arealbruk, energi, fiskeressurser og mineraler er derfor i stor grad konflikter om hvilke regler og rettigheter som skal gjelde og hvilke verdier som skal prioriteres.

Et annet viktig poeng er at institusjoner er nært knyttet til makt. De gir oss kapasitet til å handle – men de fordeler også slike muligheter ulikt. Noen aktører får større kontroll over ressurser og beslutninger enn andre. Samtidig påvirker institusjoner hvordan vi tenker om verden, hva vi ser som normalt og hvilke løsninger vi oppfatter som realistiske.

Selv om institusjoner kan virke stabile og 'naturlige', er de menneskeskapte og kan endres. Slike endringer kan skje gradvis, gjennom utvikling av nye praksiser og normer, eller mer direkte gjennom politiske beslutninger. For å utvikle en bærekraftig økonomi, er det ikke nok å prøve å endre individuelle valg. Vi må også endre de institusjonelle rammene som ligger til grunn for disse valgene. Å forstå institusjoner gir oss dermed et helt avgjørende utgangspunkt for resten av podkasten: Det viser hvorfor dagens økonomi fungerer som den gjør – og hvordan vi faktisk kan endre den.