Ferskvannsressurser

Denne delen av planetens tålegrense

handler om endringen av ferskvannssykluser, inkludert elver og jordfuktighet.  Den  påvirker naturlige funksjoner som karbonbinding og biologisk mangfold, og kan føre til endringer i nedbørsnivåer. Menneskeskapte forstyrrelser av både blått vann (f. eks. elver og innsjøer) og grønt vann (dvs. jordfuktighet) har overskredet det sikre nivået. 

Ifølge Europakommisjonen er over 60 % av europeisk jordsmonn usunt, og utviklingen er negativ. (Regjeringen.no)

Vekstøkonomien 

Norge har generelt gode og rikelige ferskvannsressurser, men klimaendringer, forurensning og menneskelig påvirkning utfordrer vannkvaliteten flere steder. 

Biologisk aktivitet i jorda (mikroorganismer, meitemark, sopp) er avgjørende for god jordstruktur. Norsk jordbruk har generelt varierende jordhelse, avhengig av arealbruk, klima og jordtype. I enkelte områder har intensiv drift, tungt maskineri og drenering ført til jordpakking og redusert biologisk aktivitet, noe som svekker jordas evne til å lagre vann. Bevaring av organisk materiale er en utfordring, spesielt på arealer med mye pløying og lite tilførsel av organisk materiale.

Norsk landbrukspolitikk har i praksis ført til større enheter, økt effektivisering og mer industrialisert drift som fører til fortsatt avhengighet av kunstgjødsel og sprøytemidler. Jordlivet forringes av dette og dermed jordas evne til å lagre ferskvann.

Smultringøkonomien

Bærekraftig forvaltning er nødvendig for å sikre at ressursene forblir rene og tilgjengelige for framtidige generasjoner.  


Den nye økonomien fremmer et landbruk som 

  • dekker til all jord med plantematerialer slik at vannet ikke fordamper så fort. 
  • drypp-vanner og bruker all maten vi dyrker
  • sørger for stor del av egen kles-produksjon så vi ikke belaster andre lands vannressurser. fremmer folks gode holdninger så de dusjer raskt og generelt ikke sløser med ferskvann.
  • hjelper andre land som mangler ferskvann
  • skaper et landbruk som ligger tett opp til slik naturen gjør det. Med mye karbonholdige materialer i jorda, holder den bedre på vann og vi trenger ikke vanne. I naturen vannes det ikke. Når vi har plantet, dekkes jordbunnen rundt plantene med plantemateriale. 
  • Det er vanlig for husstandene å lage systemer for å samle regnvann fra tak til vanning. 

Ferskvannsressurser er mengden vann som ikke smaker salt. Alt liv trenger vann. På en måte kan vi si at vannet er biosfærens (livsområdets) blodomløp. Vann betyr liv eller død for alt som lever. Vi får nytt vann hele tida fordi vannet beveger seg i et kretsløp, det vil si at det sirkulerer fra fordampning som blir til skyer, deretter gjennom nedbør og avrenning til ny fordampning.

Problemet er at vi mennesker sløser med ferskvannet. Hvis vi tar ut for mye til våre formål som vanning, industri og husholdning, så kan det bli for lite til økosystemene. Vi har ikke overskredet de globale grensene for vannuttak, men flere lokale steder har vi gjort det. På grunn av tørke skapt av klimaendringer, må vi bruke mer til vanning for å få nok mat.

For at mangfoldet av liv skal trives og blomstre, må vi dekke til all jord med plantematerialer slik at vannet ikke fordamper så fort. Vi bør drypp-vanne og vi bør bruke all maten vi dyrker, for den er laget av mye vann. Vi bør også tenke over hvor mange ting vi skal produsere, f. eks. klær som krever mye bruk av vann. Hjemme kan vi tenke over hvor lenge det er nødvendig å dusje og om vi trenger å la springen fosse når vi pusser tenner. 

Hvis vi er med på å dyrke mat, kan vi jobbe med å bruke så lite vann som mulig. Vi kan bygge opp hügelbed med døde trær og kvist nederst, deretter brunt og grønt plantemateriale og jord. Når vi har plantet, må vi alltid dekke jordbunnen rundt plantene med plantemateriale. Vi kan lage systemer for å samle regnvann fra tak til vanning. Inne kan vi tenke over hvordan vi bruker vann vi har fått til overs. Kanskje det kan brukes annerledes enn å bare slå det ut i vasken?