Fortynning av ozonlaget
et eksempel på at vi sammen, kan få gjennom løsninger raskt nok
Denne delen av planetens tålegrense
handler om at menneskelig aktivitet kan fortynne ozonlaget som ligger som en ring rundt jorda i den øvre delen av lufta. Ozonlaget beskytter livet på jorda mot skadelig ultrafiolett stråling. Uttynningen av ozonlaget, først og fremst på grunn av menneskeskapte kjemikalier, gjør at mer skadelig UV-stråling kan nå jordens overflate. Den nåværende totale mengden stratosfærisk ozon er innenfor sikre nivåer, og bedring pågår etter at utslippsnivåene på midten av 1900-tallet hadde gjort stor skade (stockholmresilience.org/).
Det var KFK-gasser, klorholdige kjemikalier, brukt for å forbedre kjøleskap og airconditionanlegg som steg høyt opp i atmosfæren og angrep ozonlaget. Uten ozonlaget ville vi mennesker og annet liv blitt utsatt for skadelig og energirik UV-stråling fra sola. Dette kunne ført til en svekkelse av immunforsvaret, hudkreft, elding av huden og skader på øynene med mer (SNL, 2025).

Vekstøkonomien
Smultringøkonomien
har livskvalitet for alle innen planetens tålegrense som mål. Det betyr at «føre-var-prinsippet» vil være ekstremt viktig for dette økonomiske systemet.
Ozonlaget er et gasslag av ozon som befinner seg i atmosfæren mellom cirka 10 og 50 kilometer og som beskytter livet på Jorda mot ultrafiolett stråling (UV-stråling) fra sola. Ozongassen er satt sammen av tre oksygenatomer med kjemisk formel O3.
Ultrafiolett stråling fra sola skader DNA-molekylene hos både planter, dyr og mennesker. Ozonlaget er vårt beskyttelsesdeksel mot dette rundt planeten. Det sikrer livsbetingelsene gjennom å absorbere den farlige, kreftframkallende strålingen.
På 1970-80-tallet ble ozonlaget drastisk fortynnet pga. KFK-gasser som er ei gruppe klorholdige kjemikalier brukt for å forbedre kjøleskap og airconditionanlegg. Disse kjemikaliene steg høyt opp i atmosfæren og angrep ozonlaget. Det var nære på at det hadde endt i katastrofe. Alarmen gikk i 1985, avtaler ble inngått og bruken av KFK ble raskt redusert. Fortsatt er ozonlaget fortynnet, men det har stabilisert seg og regnes å være helet til 2060. Slike store, raske og uventede forandringer kan skje med vår eksperimentering med stoffer vi vet for lite om virkningen av. Konsekvensene av økt ultrafiolett stråling kan ha økt forekomst av hudkreft og genetiske forstyrrelser som følge.
For at mangfoldet av liv skal trives og blomstre, må vi passe på å ikke gjøre noe vi ikke kjenner konsekvensene av. Et godt handlingsprinsipp vi alltid bør ha med oss, er «føre-var-prinsippet».