Kjemisk forurensning
en alvorlig trussel mot menneskeheten (WTO 2012)
Denne delen av planetens tålegrense
handler om at en mengde nye menneskeskapte enheter innføres i omgivelsene våre. De inkluderer syntetiske kjemikalier og stoffer (f.eks. mikroplast, hormonforstyrrende stoffer, organiske forurensninger (inneholder karbon)), radioaktive materialer vi mennesker har spredt (f. eks. kjernefysisk avfall, kjernefysiske våpen) og menneskelige inngrep i evolusjonære prosesser (i arters arvematerialer), slik som genetisk modifiserte organismer (GMO) og andre direkte modifikasjoner av organismer. For tida overskrider mengden syntetiske stoffer som slippes ut i miljøet uten tilstrekkelig testing, det sikre nivået.
Vi har skapt over 100 000 slike kjemiske produkter. Giftige forbindelser, organiske eller uorganiske, slippes ut i biosfæren (overalt der det er liv) og der kan de vedvare i svært lang tid, med effekter som ikke kan gjøres om på. Stoffene påvirker livet på jorda. De samler seg i vevet til levende skapninger, inkludert fugler og pattedyr, reduserer de fruktbarheten, forårsaker genetisk skade og setter økosystemer på land og i havet i fare.

Vekstøkonomien kan ikke løse problemet
Det er denne økonomien som har skapt disse problemene fordi dens hoveddrivkraft er profitt til de få. Dermed tillates produksjon av og med slike stoffer uten noe føre-var-prinsipp. Tvert imot må det i etterkant bevises at stoffene er skadelige. Forskningen vil dermed alltid henge etter, for nye stoffer lages i hurtig tempo.
Produsentene har sterke interesser i sin produksjon og vil sette inn sterke krefter for å forsvare den så lenge det går.
Vekstøkonomien er en økonomi som heier på stadig flere produkter og mer produksjon. Er det ikke behov for disse varene, heies det på en markedsføring som skaper behovet. Lovgiving for en rettferdig og helsefremmende produksjonsprosess og for trygge produkter er ulik i de forskjellige landene.
Smultringøkonomi kan løse problemet
fordi dens formål og drivkraft er livskvalitet for alle innen planetens tålegrense. Den jobber med riktige ting fordi den alltid vurderer deler opp mot helheten. Innenfor disse rammene finner vi løsninger som forbedrer de andre åtte dimensjonene sammen. Løsningene er gode fordi økonomien:
- bare produserer for grunnleggende behov
- produserer økologisk mat fri for sprøytemidler og uten kunstgjødsel, på lag med naturen
- produserer varer med kvalitet og med lang holdbarhetstid
- produserer kvalitet fri for kjemiske stoffer som ikke er påvist trygge
- produserer mest lokalt, kortreist og uten emballasje så langt det lar seg gjøre
- bruker den omvendte logikken at ei vare ses på som trygg inntil det motsatte er bevist, forkastes.
Dette er det globale miljøproblemet som aller mest har overskredet jordas tåleevne. Samtidig er det lite fokus på det jamført alvorlighetsgraden.
Eksempler på slike giftige og farlige stoffer er DDT, bly og asbest, ABC-våpen, sprøytemidler, plast, kunstige stoffer i klær, i maling og impregneringsprodukter, i hår og hudprodukter, i rengjøringsmidler, i møbler, i kassalapper, på innsida av papp-emballasje, i panner og kokekar, og barnevogner.
For at alt levende skal trives og blomstre, må vi som samfunn tenke oss om, om vi virkelig trenger alt vi lager og fokusere på hvilke fordeler både livet nå og det som kommer etter oss har av et levesett som er i harmoni med naturen. Vi kan fortsatt lage mange ting, men vi må finne nye måter å lage dem på som ikke skader. På veien dit må vi så raskt som mulig redusere utslipp av kjemikalier og avfall til jord, luft og vann. Også resirkulering av tekniske råstoffer vil kunne kreve bruk av kjemikalier. Vi trenger en miljøvennlig forvaltning av kjemikalier og at alle former for avfall gjennom hele livssyklusen behandles i samsvar med internasjonalt vedtatte rammeverk. Vi må stille krav til og sikre at produsentene gir ærlig informasjon om hvordan produktene deres lages.
Barn og unge kan involveres i kjemisk forurensning ved å kartlegge hva de selv, familien og skolen bruker av kjemiske stoffer, hvor avfall fra disse produktene havner og hvilke skader som oppstår og kan oppstå. Å lage kunst i form av fortellinger, tegninger ol. med perspektiv fra dyrene som skades, vil kunne skape empati. Deretter kan de inviteres til refleksjon over hvor nødvendig produktene vi bruker er, opp mot skadene som forvoldes, og om de har ideer til hva annet som kan erstatte dette.
Såkalte hormonhermere, Pfas (perflorerte stoffer) kan skape overvekt, diabetes, manglende nedfall av testikler, infertilitet, brystkreft, prostatakreft, tidlig pubertet hos jenter og sein hos gutter. De kan nulle ut vaksineeffekt hos barn, forstyrre stoffskiftet, påvirke tarmfloraen og immunforsvaret vårt.
Flammehemmende stoffer finnes f. eks. i møbler, klær og elektroniske produkter som TV-er, PC-er og mobiltelefoner.
Du finner mer utdypende informasjon her
Vi har mange ulike typer kjemiske miljøgifter:
- Organiske syntetiske kjemikalier
- Uorganiske syntetiske kjemikalier
- Persistente organiske miljøgifter
- Per- og polyfluorerte stoffer (PFAS)
- Hormonforstyrrende kjemikalier
- Radioaktive syntetiske kjemikalier