Klimaendringer
Det er kode rød for menneskeheten! FNs generalsekretær A. Gueterres
Denne delen av planetens tålegrense
handler om endringen i forholdet mellom innkommende og utgående energi fra jorden, forårsaket av økte drivhusgasser og aerosoler. Mer innestengt stråling fører til en økning i globale temperaturer og endrer klimamønstre. Tålegrensa er overtrått.
Klimaet knytter sammen havet, landmiljøet, innlandsisene, atmosfæren og det biologiske mangfoldet. Det styrer hvor mye vann som er bundet i is som i sin tur regulerer havnivået. Det styrer hva vi kan dyrke, og hvor, og om jordbruk i det hele tatt er mulig.

Vekstøkonomien kan ikke løse problemet
fordi dens hoveddrivkraft er profitt til de få. Alle dens forsøk på løsninger vil handle om å gjøre feil ting riktig. Den kan ikke endre sitt eget eksistens-grunnlag og fortsetter med grønnvasking på delområder som bare skaper flere problemer.
Eksempel 1: La oss bygge vindkraftturbiner som leverer fornybar energi! Produksjon og vedlikehold av turbiner, legges ikke på vektskåla når dette tiltaket skal vurderes. Ei heller skader og ulemper det medfører for fugler og dyr.
Eksempel 2: La oss bygge mekaniske karbonfangst og - lagringsanlegg. Naturens egen og helt gratis måte å fange karbon og lagre den i jorda legges ikke på vektskåla.
Smultringøkonomi kan løse problemet
fordi dens formål og drivkraft er livskvalitet for alle innen planetens tålegrense. Den jobber med riktige ting fordi den alltid vurderer deler opp mot helheten. Innenfor disse rammene finner vi løsninger som forbedrer de andre dimensjonene sammen. For eksempel:
Eksempel 1: Endring av jordbruket bort fra kunstgjødsel og sprøytemidler, vil gi en rekke gevinster både for klimaet og på andre områder. Et slikt jordbruk vil fange en mengde karbon og lagre den i jorda, der den gjør stor nytte for mikrolivet som igjen gjør stor nytte for lagring av ferskvannsressurser og for plantelivet som vi og dyr lever av. Maten får økt kvalitet og dermed helsegevinster for oss.
Eksempel 2: Ved å produsere for grunnleggende behov, vil disse dekkes rettferdig for alle, samtidig som naturen spares fordi vi slutter å produsere ting vi ikke trenger og som til slutt bare blir et søppelproblem.
Klimaendring betyr i vår tid at det i gjennomsnitt blir varmere på kloden (1,1 graders stigning fra før-industriell tid til nå i 2023). Det skjer fordi lufta får for mye av gassen CO2 som binder varme til seg. En del av solvarmen som skulle blitt sluppet ut igjen i universet, forblir i atmosfæren. Mye CO2 kommer fra endringer i arealbruk fra grønt til grått, f.eks. helt unødvendig pløying av åkrer, samt forbrenning av fossil energi (olje, kull og gass brukt i bl.a. biler, fly og fabrikker).
Problemene med for høyt CO2 innhold i lufta er mange. Værsystemene kommer ut av balanse. Det fører til mer ekstremvær som orkaner, tørke, is som smelter, branner, styrtregn og flom. Havet stiger av issmeltingen og gjør en mengde mennesker hjemløse. Det blir også vanskeligere å dyrke mat og vanskeligere for mange arter å leve.
Løsningene ligger i mange tiltak. Det er de såkalte drivhusgassene CO2, metan og lystgass (nitrogenoksid) som gir karbon til lufta når de forbrennes. Det samme skjer når lagret gass i jorda slippes ut på grunn av måten vi driver landbruk på. En dominoeffekt av varmere vær er at den frosne tundraen tiner og metangass slippes ut.
For å handle før det er for seint, må vi drastisk minke utslipp fra fossil forbrenning. Men det er flere strategier for å få til det.
1. Å bytte ut fossil energi med rein energi, f.eks. sol- og vindkraft er en mulighet og har blitt det nye fokuset. Men premisset for dette synet har vært fortsatt vekst i økonomien og at vi dermed trenger enda mer energi enn i dag. Siden vi samtidig har behov for raskt å få ned norske utslipp pga. målsettingene vi har satt oss i henhold til Parisavtalen, har elektrifisering av den norske sokkelen der oljeutvinninga foregår, kommet som forslag. Dette betyr økt behov for energi og mange karakteriserer det som et grønnvaskingsforslag. Det løser ingen ting, men tallene ser finere ut. Hvis vi bytter ut fossil energi med sol- eller vindkraft vil det måtte bety industriell produksjon av vindturbiner og solcellepaneler og batterier. Slik produksjon innebærer utvinning av metaller og andre råstoffer. Det innebærer frakt av ulike komponenter og til slutt turbinene. Virksomheten krever veier, fabrikkanlegg transportutstyr og lagre som krever bruk av landarealer, utslipp av kjemiske stoffer, bruk av ferskvannsressurser osv. Beslagleggelse av landarealer betyr mindre grønne vekster som fanger CO2 og mindre muligheter for jordlivet å få skaffet seg energi fra sola via døde plantematerialer.
2. Et annet forslag til å løse klimautfordringen har vært å fange karbon fra lufta og lagre det i bakken f.eks. under havet. Å gjøre dette teknologisk, betyr også store anlegg med nye uttak av råstoff fra naturen til en ny industriproduksjon av nødvendig utstyr. Vinninga kan fort gå opp i spinninga.
3. Å lære av naturen er et tredje voksende perspektiv. Alt det grønne i naturen er naturlige karbonfangere. Men siden vi har endret landarealene med nesten 50 prosent, har vi nå en natur som fanger mye mindre enn før. Dersom vi a) gjenoppbygger (regenererer) områder vi har lagt beslag på ved å plante grønt, b) bruker mye mindre energi fordi vi produserer mye mindre og c) den energien vi bruker er rein, kan vi stoppe klimautslippene før vi når et fatalt vippepunkt. Hvis vi utnytter arealer på hustak i byene og på gruslagte eller asfalterte plasser, vil plantene fange karbonet (C) og transportere det ned til jorda via røttene. Dersom vi undersøker hva en slik løsning vil bety for de andre dimensjonene i Smultringmodellen, vil vi se at den har positiv virkning på en mengde av dem.
Smultringmodellen gir viktig og helt nødvendig hjelp til å vurdere de klimaløsningene vi foreslår i lys av en helhet. Løsninger ett sted må ikke skape nye problemer et annet sted.
Hver enkelt av oss kan bedre klimaet ved å bidra til mindre utslipp og til å fange mer karbon i jorda. Vi kan sykle, gå og reise kollektivt og vi kan gjøre områder grønne som ikke var det før. Det monner hvis mange gjør det. I tillegg kan vi bli med i en sivil bevegelse, for eksempel Nettverket Smultringøkonomi, som ser klimaproblemet i sammenheng med alle de andre miljø- og menneske-utfordringene vi står i. Blir vi mange, får vi kraft til å legge politisk press på myndighetene.