Mat
Bærekraftsmålene ser miljø, økonomi og sosial utvikling i sammenheng
Denne delen av menneskenes livskvalitet
handler om den daglige nødvendigheten mat er for at menneskene skal kunne leve et sunt liv. Vi må bruke av - og fordele jordas ressurser slik at alle har sikker tilgang til tilstrekkelig, trygg og næringsrik mat.
Mer enn 800 millioner mennesker over hele verden er for tida underernærte, og om lag halvparten av menneskeheten regnes som feilernærte. Antall mennesker som sulter har økt de siste årene, spesielt i land som er mest berørt av konflikter og konsekvensene av klimaendringene. FNs bærekraftmål har som ambisjon innen 2030 å utrydde sult, oppnå matsikkerhet og bedre ernæring, og fremme bærekraftig landbruk.

Vekstøkonomien har skapt det industrielle matsystemet
som:
*Forverrer klima-, jord- vann- og havsystemer
*Tapper klodens mineralressurser
*Forringer landarealer og biologisk mangfold
*Resulterer i kronisk sult og matusikkerhet. Nå - nesten en mrd. underernærte
*Gir usikker mattilgang for flere mrd. mennesker
*Gir helseproblemer av for lite / for mye mat
*Nesten ½ av menneskeheten er feilernært
*Sløser: 1/3 av all mat i verden, kastes
*Menneskers og dyrs avføring gjenvinnes ikke.
Smultringøkonomien endrer formålet med økonomien
* Maten produseres i samspill med naturen
*Maten fremmer menneskenes helse
*Det meste av maten er lokal og kortreist
*Menneskene gis tid til å tilberede maten
*Alle har mulighet for å spise sammen med andre i hyggelig atmosfære
* Matavfallet produserer ny mat, både plante- og animalske produkter, slik naturen alltid har gjort
*Mange deltar i matproduksjonen
*Bøndene får like godt betalt som andre, for arbeidet sitt
Mat er en menneskerettighet som sier at ingen skal sulte og at alle har rett til en tilstrekkelig levestandard, inkludert tilstrekkelig med mat.
Mat er i denne sammenhengen det vi mennesker spiser. Alle trenger trygg, rimelig, tilstrekkelig og næringsrik mat. Mennesker får mat i hovedsak fra landplanter, dyr og fisk. Maten gir kroppen næringsstoffer den må ha for å opprettholde livet, holde oss friske og gi oss energi til å røre på oss, til å leke og til å arbeide. Mat har også mange viktige sosiale og kulturelle funksjoner. Mennesker samler seg gjerne rundt ett av måltidene etter at nødvendig arbeid er unnagjort. For mange kan det være dagens eller ukas høydepunkt. Matbehovet handler både om at vi får nok mat og at den er sunn. Maten bør være variert og inneholde de nødvendige næringsstoffene vi trenger som karbohydrater, protein, fett, mineraler, vitaminer og sporstoffer. Den bør være fersk og rein, helst laget uten bruk av sprøytemidler og kunstgjødsel og i alle fall uten rester av gift f. eks. fra sprøyting.
Vi kan skaffe oss mat ved jakt, fiske og fangst eller ved å dyrke maten selv. Når vi gjør det, bryter vi ut av naturens måte å lage mat på. Vi har etter hvert lært oss mye om hva som gir gode avlinger, men vi har også feilet og skapt nye problemer som følge av måten vi har dyrket på. I Norge har Mattilsynet (Statens tilsyn for planter, fisk, dyr og næringsmidler) en viktig oppgave på vegne av staten med å kontrollere at matproduksjonen er etisk forsvarlig, og fremmer god kvalitet, at det foregår en redelig produksjon og omsetning.
Problemet er at denne menneskerettigheten ikke oppfylles. Nesten en av tre mennesker i verden får ikke nok eller god nok mat. Sult kan komme av matmangel f. eks. på grunn av krig eller avlingssvikt. Men årsaken kan også handle om mangel på penger til å kjøpe mat. Tre milliarder mennesker har ikke råd til et sunt kosthold (Unep). Sult kan skape dårlig helse og død, men også misnøye, konflikt og flukt. Etter hvert har det vokst fram en stor industriell næringsmiddelproduksjon. Denne forringer maten i prosessen fram til ferdig produkt. Nye studier viser at det er en sammenheng mellom ultraprosessert mat, vår egen tarmflora og helseproblemer. Hvis vi skal gå over til å kjøpe mat (rene råvarer) og ikke produkter, må vi ha mer tid til matlaging som igjen krever endring i arbeidslivet.
Samtidig som vi i stor grad har sult i verden, har vi også en voldsom overflod av mat. Hvert år kaster private hjem 217 tonn mat i Norge. Vi har jobbet for å få penger, for å kunne kjøpe bl.a. mat. Allikevel kaster de private husholdningene på en måte hver åttende handlepose med mat. I tillegg kommer mat fra restauranter og butikker. Nesten en milliard tonn mat fra utsalg ble kastet i 2019 i verden. Mengden tilsvarer 23 millioner fullastede 40 tonns lastebiler, som er nok til å lage en kolonne som strekker seg rundt jorden sju ganger. Mellom 8 og 10 prosent av klimagassutslipp er beregnet å være tilknyttet matsvinn.
For at alle skal trives og blomstre, må vi fordele rikdommen i verden rettferdig, hindre klimaendringer og produsere mat på nye måter som tar vare på naturen og vår egen helse. Skal alle ha rett til mat, må vi gjøre noe med hvem som produserer mat og ikke, og med matfordelingssystemet vårt. Når vi må dyrke maten selv, er det større sjanse for at vi ikke kaster den, for vi ser bedre hvor mye arbeid som ligger bak.