Nitrogen og fosfor
Denne delen av planetens tålegrense
handler om endring av det naturlige globale grunnstoff-kretsløpet, dvs. endring i hvordan bl.a. de viktige næringsstoffene nitrogen og fosfor beveger seg mellom levende organismer, luft, vann og jordskorpa. Menneskelig aktivitet forstyrrer naturens balanse ved å tilføre for mye nitrogen og fosfor. Dette skjer fra kloakk, avrenning fra jordbruket (kunstgjødsel og husdyrgjødsel) og industriutslipp.
Stoffene samler seg i vann og hav, skaper forurensning, overgjødsling og klimagassutslipp (for eksempel lystgass, N₂O). Alger elsker gjødselen og formerer seg kolossalt, men bruker opp oksygenet i vannet så fisker dør og økosystemer ødelegges. Fosfor er en ikke-fornybar ressurs og vi tømmer gradvis de lettest tilgjengelige lagrene. Mye fosfor går tapt i havet gjennom avrenning fra jordbruk og kloakk. Det kan ikke lett hentes tilbake.
Et annet forhold er utarmingen av mikrolivet i jorda ved det industrielle jordbruket og bruk av kunstgjødsel. Dette stoffet mater plantene direkte uten å gå den naturlige veien om mikroorganisemene. Disse blir både arbeidsledige og underernærte og jorda blir næringsfattig, tørr og hardpakket. Når jordsmonnet uttæres for liv, tapes jordas evne til å holde på regnvannet. Den fungerer dårligere som "svamp". Dermed skjer det mye mer avrenning til vassdrag.
Nitrogen-og fosforkretsløpet foregår i individuelle økosystem og områder hvor nedbør renner eller siger ut i vassdrag. Men det kan få uheldige effekter på planet-nivå når det, sammen med det biologiske mangfoldet, de dominerende økosystemene på land og vannets globale kretsløp, forstyrrer nærings-syklusene utover det sikre nivået.

Vekstøkonomien har gjort mat til en profitabel vare
Matproduksjonen har blitt global, industriell og underlagt effektivitet og konkurranse. Kunstgjødsel (består bl.a. nitrogen og fosfor) og dyrking av bare ett planteslag over store arealer, skaper rask produksjon, men forringer råvarenes kvalitet i tillegg til at mye av de kjemiske stoffene renner fra jordbruket og ut i elver, vann og hav. Her skaper de alvorlige miljøproblemer ved algeoppblomstring og mangel på oksygen for fisken. I tillegg skaper tømmingen av planetens lager av det ikke-fornybare stoffet fosfor og uttrekking av nitrogen fra atmosfæren, ubalanse i det naturlige kretsløpet.
Smultringøkonomien endrer målet for økonomien
og får slutt på kunstgjødselbruk og dermed forstyrrelse av nitrogen -og fosforkretsløpet og forurensning i bekker, elver, sjøer og hav. Mat er den viktigste gaven jorda gir oss, og "produksjonen" er helt gratis og fri for arbeid hvis naturen får produsere på sin måte. Men av mange grunner vil vi ha et ord med i laget. Det går bra hvis vi lærer av naturen og dyrker i samspill med den. Da utnytter vi avfallsstoffer fra dyr og mennesker som gjødsel i tillegg til døde planterester. Disse avfallsstoffene er fulle av nitrogen og fosfor. Sammen med karbon, mater de mikrolivet i jorda som igjen gir næring til plantene. Livet i jorda lager dessuten porøs jord som fungerer som en svamp på ferskvann og avrenning skjer derfor ikke så lett.
Biogeokjemiske kretsløp er beskrivelser av hvordan enkelte grunnstoffer eller andre stoffer beveger seg mellom levende organismer, atmosfæren, vann og jordskorpa.
'Nitrogen er et nødvendig stoff for levende organismer. Det inngår blant annet i arvestoffet (DNA) og proteiner. Atmosfæren er hoved-reservoaret av nitrogen i naturen og består av 78 prosent nitrogengass. Plantene på landjorda kan ikke benytte nitrogengass fra atmosfæren direkte, men tar opp nitrogenet via røttene i form av nitrat og ammonium. Nitrogengass tilføres i store mengder fra atmosfæren ved at noen typer mikroorganismer tar opp nitrogengass direkte fra lufta (nitrogenfiksering). Nitrogen videreføres fra plantene til plantespisende organismer. Når dødt materiale fra planter og dyr brytes ned, omdannes nitrogen i jordsmonnet, ved hjelp av mikroorganismer til former som igjen er nyttbare for plantene. I ferskvann og hav opptas nitrogen av planteplankton, og noe videreføres til dyreplankton og fisk. Nitrogen fra døde vannlevende organismer frigjøres til vannmassene og som sedimenter på bunnen. Det naturlige kretsløpet taper også nitrogen ved erosjon og lekkasje av jordsmonn til grunnvann og vassdrag. Noen bakteriegrupper i jord frigjør også nitrogen til luft i form av lystgass.
Problemet med denne dimensjonen i smultringmodellen er bruken av kunstgjødsel som skaper ubalanse i det naturlige geokjemiske kretsløpet. I tillegg tæres jorda ut for mikroliv så den ikke klarer å holde på vannet. De kjemiske stoffene fra kunstgjødselen vil derfor ikke forbli i jorda, men renne fra gården til bonden eller fra fiskeoppdrettet og ut i vann og hav i store mengder. Stoffene blandet med vann, kan også fordampe og bli til skyer og regne ned igjen i ferskvann som dermed får for mye gjødsel. Da kan det bli så mye grønt (og brunt og rødt) i vannet at plantene bruker opp alt oksygenet (O). Dette får følger for fiskene og sjødyrene som ikke får puste. Algeoppblomstringen kan også være giftig. Vannet kan heller ikke brukes som drikkevann eller til vanning på jordene. Dermed får vi produsert mind
Det vi trenger for at mangfoldet av liv i vann og hav skal trives og blomstre, er å produsere mat på andre måter slik at vi ikke trenger kunstgjødsel og fiskefôr. Vi må bli kjent med og forstå mye mer av jordas økosystemer og hvordan meitemark og mikrober spiser karbon fra planterøttene og med sine ekskrementer gir næring til plantene. I tillegg skaper dette livet ganger og lommer for oppbevaring av vann. Kunstgjødsel hopper over livet i jorda og gir næring direkte til plantene. Dermed dør livet i jorda, den mister sin evne til å lagre vann, den tørker og eroderes fortere. Kunstgjødsel bidrar derfor ikke til å sikre oss mennesker mat i det lange løp. Vi kan lære oss å kompostere (lage god jord) ved å bruke naturlig gjødsel fra planter, fisker, dyr og mennesker.
Vi alle kan gjøre mye for å hindre nitrogen og fosforutslipp nå og i framtida. Ved å lære om plantenes fangst og transport av karbon gjennom stilk og røtter over til jorda og livet der, vil vi utvikle empati med dette livet. Ved å lære at alt nedfall fra planter om høsten og ekskrementer fra dyr skal dekke marka og gi næring til meitemarkene og annet liv, vil vi forstå at dyrking mest mulig likt slik naturen selv gjør det, er den beste måten å gjødsle på. For samtidig som denne sirkulariteten kommer alle til gode, bidrar den til å løse klimaproblemet, havforsuringen, tap av biologisk mangfold og til god utnytting av ferskvannsressurser. Den bidrar til mat og vann til mennesker og dyr over bakken og bedre helse for alt liv.
Nitrogenkretsløpet blir påvirket av menneskelig aktivitet gjennom at vi henter ut nitrogen fra lufta og gjør det om til gjødsel. Vi lager også store utslipp nitrogenoksider (NO x) når vi forbrenner fossilt brensel, spesielt i dieselbiler og skipstrafikk. NOx blir oksidert i atmosfæren til nitrat som avsettes via nedbøren. Nitrogenoksider inngår også i dannelse av ozon og smog nær bakken. Flyktig ammoniakk (NH3) blir produsert fra husdyr, samt fra utslipp fra kjøleanlegg.
https://www.nrk.no/kultur/kloakk-1.3132736