Tap av biologisk mangfold
Den 6. masseutryddelsen pågår. Den første menneskeskapte!
Denne delen av planetens tålegrense betyr
nedgang i mangfoldet, omfanget og helsa til levende organismer og økosystemer. Biosfæren (området med liv på jorda) har fungert som et sammenhengende system der alt liv, luft, vann og jord henger balansert sammen. Tapet som skjer nå, truer livsområdets evne til å regulere planetens tilstand fordi energibalansen og kjemiske sykluser på jorda påvirkes. Både tapet av genetisk mangfold og nedgangen i balanserende evne har nå overskredet sine sikre nivåer.
En nedgang i antall og variasjon av levende arter skader evnen økosystemene har til å opprettholde seg selv og akselererer utryddelse av arter. Ved å gjøre det, øker det risikoen for brå og irreversible endringer i økosystemene, reduserer motstandskraften deres og undergraver kapasitet de har til å gi mat, energi og fiber, og opprettholde liv.

Vekstøkonomien har skapt problemet

Smultringøkonomien endrer målet med økonomien
til livskvalitet for alle innen planetens tålegrense. Alle mennesker skal få sine grunnleggende behov dekket, men ut over dette må vareproduksjon og handel reduseres. Behovet for landarealer minskes dermed kraftig. Dyrking av mat overalt og mest lokalt, samt bruk av all mat som produseres, vil kunne redusere behovet for store sammenhengende jordbruksarealer. Tilbakeføring av arealene til vill natur vil gjenopprette bestandene.

Biologisk mangfold er altså å ha mange arter av planter og dyr. Alt som lever i naturen; mikroorganismer, planter, dyr på land og i havet, bidrar til å opprettholde en stabil tilstand på jorden. Skogene begrenser drivhusgasser i atmosfæren (luftlaget) og påvirker fordelingen av nedbør. Det biologiske mangfoldet spiller to grunnleggende roller. Det genetiske mangfoldet medvirker til motstandsdyktighet mot forandringer. Livet selv demmer opp for ekstreme forhold. Den moderate tilstanden vi er i, kan vi takke variasjonsrikdommen for. Hvert økosystem formes av artenes ulike måte å leve og livnære seg på. Alle artene har en funksjon i systemet. Når flere arter kan oppfylle denne funksjonen, er systemet mer motstandsdyktig (resilient) fordi det tåler at en art bukker under.
Problemet er at menneskene har endret landarealene og fortrengt planter og dyr fra bostedene sine. Mange arter har blitt utryddet og derfor står hele økosystemer i fare og dermed enda flere arter. Mange steder har vi drept mye av livet nede i jorda. Det gjør jordsmonnet mindre fruktbart.
For at det biologiske mangfoldet skal trives og blomstre, må vi få klimaet i balanse. Vi må la vill natur være i fred. Vi må dyrke mat fra mange ulike planter der vi før dyrket bare én. Vi må bruke naturlig gjødsel og dyrke uten gift så meitemarkene og det yrende livet nede i jorda kan gjøre jobben sin. Vi må la naturen få plass til å vokse seg sterk igjen. Denne dimensjonen befinner seg nå utenfor den planetære grensen. Vi river i stykker denne veven som gir jordsystemet sin sterke motstandskraft.